Roar Kjærnstad er ein norsk billedkunstnar busatt i Stange, med atelier i Oslo tilknytta Senter for Frie Kunster. Han arbeidar med oljemaleri, tegning, grafikk og trykk, i ein klassisk figurativ tradisjon med vekt på håndverket. Kjærnstad er utdanna ved Nansenskolens kunstlinje og Royal Art Academy i Antwerpen.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreMagne Vangsnes
Magne Oddvin Vangsnes fødd 1945 frå Vangsnes. Biletkunstnar som arbeider med grafikk, materialbilete, «land art» og installasjonar.
Utdanna lærar ved Hamar lærarskule og som formingslærar ved Stord lærarskule. Har elles utdanna seg som kunstnar i Noreg og ved studieopphald i Tyskland og USA. Debuterte på Vestlands-utstillinga i 1972, og har sidan vore hyppig deltakar på denne og Statens haustutstilling.
Eitt av ”land art”-kunstverka til Magne Vangsnes: ”Blått pæretre” i Leikanger.
Han har hatt fleire separatutstillingar i dei største norske byane og i Sogn og Fjordane, og har delteke i ei rad kollektivutstillingar i Noreg og i utlandet - m.a. USA, Tyskland, USA, Kina, Danmark og Slovakia. Arbeida hans er kjøpt inn m.a. av Norsk Kulturråd, Bergen Kommunes Kunstsamlinger og Sogn og Fjordane kunstmuseum. I Sogn og Fjordane har han m.a. hatt utsmykkingsoppdrag ved Sjukepleiarhøgskulen i Førde og på Årdalstangen Torg.
Av materialarbeida har m.a. skulpturforma «brynjer» av sjølvlaga papir vekt oppsikt, og av «land art» har Vangsnes m.a. utført prosjektet «Hes» ved Fjærlandsfjorden i 1990.
Vangsnes var medskipar av BK Sogn og Fjordane og av Sogn og Fjordane Kunstnarsenter, og har hatt styreleiarverv i begge. Han var koordinator for den store Miljøkunstveka i Førde i 1989. Han har vore styremedlem i Norske Grafikere og jurymedlem for Vestlandsutstillinga fleire gonger, og leiar for juryen for Haustutstillinga 2002-2003. Leiar ved Sogn og Fjordane kunstmuseum 1999 -2001. Har hatt Statens tre-årige arbeidsstipend.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule. Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1848 - 1918)
Eilert Adelsteen Normann (1. mai 1848–26. desember 1918) var ein norsk målar. Han utdanna seg i Düsseldorf i Tyskland og busette seg der. Sommarstid reiste han rundt i Nord-Noreg og laga skisser. Han spesialiserte seg på romantiske fjordlandskap, gjerne med ein liten dampbåt eller seglbåt på spegelblankt hav. Normann var den fyrste frå Nord-Noreg som etablerte seg som kunstmålar.
Normann var son til ein gardbrukar og handelsmann på Vågøya i Bodin. Etter å ha rabeidd som krambusvein hos kjøpmann Koch i Bodø by, reiste han til Bergen og seinare København for å lære seg handelsyrket. Under studiane i København tok kunstinteressa overhand. Åra 1869-73 studerte han ved kunstakademiet i Düsseldorf, der han vart mykje påverka av tradisjonen til landsmannen Hans Gude. Han vart såleis ein typisk sein-düsseldorfar. Normann fann seg også ektemake og fast adresse i Rhin-byen, i ei tid då andre norske målarar søkte mot Paris.
Med sin bakgrunn frå Nordland spesialiserte Normann seg på norske fjordlandskap. Motiva fann han især i Lofoten og Nord-Norge elles, samt rundt Sognefjorden. På studiereisene i Noreg tok han skisser som han brukte til å komponere landskapsbilete i storformat. Fjordmotiva hans er gjerne prega av stupbratte fjell over solblank fjord og sjø. Lyset spela ei stor rolle i Normann sine bilete, han var av dei fyrste norske målarane som nytta midnattssola som motiv. Han skal vere opphavsmann til termen «midnattssolas land». Måleria hans vart svært populære hos det tyske kunstpublikum.
Read More(1900-1936)
Emblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Emblom "Balholm-målar". Me veit at Emblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar. Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Emblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Roar Kjærnstad er ein norsk billedkunstnar busatt i Stange, med atelier i Oslo tilknytta Senter for Frie Kunster. Han arbeidar med oljemaleri, tegning, grafikk og trykk, i ein klassisk figurativ tradisjon med vekt på håndverket. Kjærnstad er utdanna ved Nansenskolens kunstlinje og Royal Art Academy i Antwerpen.
Read MoreEva Langaas (1940 - 2016) var en kunstner med internasjonal appell og med grafikk som kjennetegnes av sensuelle former i frodig fargespill. Langaas var opprinnelig utdannet tekstilkunstner, men mange år med tungt fysisk arbeid innen tekstilfaget bidro til at hun begynte å arbeide med grafikk og malerier. Hennes litografier bærer likevel spor av en tekstilkunstner.
Langaas hadde utstråling og en evne til å skape trivsel rundt seg, noe som gir seg utslag i hennes fargerike litografier. Motivene og fargeflatene gir rom for fundering, og til å gå på oppdagelsesferd i rommet. Hennes naturbilder er dramatiske og ligger i grenselandet mellom det abstrakte og figurative ofte med innslag av kjente symboler. Eva Langaas debuterte på høstutstillingen i Oslo i 1972 og hadde sin første separatutstilling på det prestisjefylte galleriet i Helland Kungsträdgården i Stockholm noen år senere. Hun har også hatt utstillinger i Roma, Geneve, Singapore, New York og Paris.
Ingen informasjon om kunstnar.
Read MoreFrithjof Smith-Hald
Pike med vogn og smørkringle. Frithjof Smith-Hald. 1887. Digitalt Museum Dag Andre Ivarsøy/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse
S.-H. begynte tidlig å bruke begge foreldrenes etternavn. Han skulle bli forretningsmann, men bestemte seg snart for kunstnerbanen og fikk sin utdannelse på Tegneskolen og J. F. Eckersbergs malerskole i Kristiania 1865 - 70. Christian Skredsvig har gitt en fornøyelig skildring av ham i disse årene. Så fulgte studier i Karlsruhe og Düsseldorf 1871 - 78. Et besøk i Paris like etter nyttår 1876 åpnet hans øyne for den nye franske kunst, og S.-H. flyttet i 1878 til Paris, der han med smidig tilpasningsevne tilegnet seg den franske salon-realisme med dens gråstemte valørmaleri og folkelige motiver. Disse hentet S.-H. gjerne fra Norge, helst utførte han strand- og sjøbilder med staffasje av fiskere og sjøfolk. Ofte malte han stemningsbetonte bilder med måneskinn og solnedganger ved sommer og vinter. Andre motiver hentet han fra den franske og engelske kanalkyst. Disse bildene ble meget populære, og i de tidlige 80-årene representerte S.-H. norsk landskapskunst nesten alene på Paris-salonen, der han årlig deltok. Han fikk velvillig kritikk av de franske kunstanmeldere og ble innkjøpt til en rekke av landets museer, også enkelte tyske og nederlandske. Således ervervet museet i Lille Dampskipsstasjon i Norge (1880), Haag Vinteraften ved havet (1882), Reims Sommernatt i Norge (1888), Rouen Garnrensning, Louvre, Paris Det gamle fiskegarn, La Rochelle Garnet, Bordeaux Oktoberaften i Norge, Montpellier Hjem fra arbeid. Andre arbeider kom til Boulogne og Le Havre, til tyske samlinger f.eks. i Köln (Hjem fra fiske, 1880) og Danzig og til Agnew Gallery, London (Morgen i Conwall og Engstelse). S.-H. solgte også til store privatsamlinger i Paris, London og USA. I Norge er det forholdsvis få arbeider av S.-H., en god del ble ødelagt da huset til hans sønn i Bergen brant ned.
Ingen informasjon om kunstar.
Read MoreTerje Grøstad var en norsk grafiker fra Seljord i Telemark. Faren var bokhandler, og Terje Grøstad vokste opp i Drammen. Familien bosatte seg i Oslo i 1945. Samme år ble Grøstad elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Karl Høgberg.
Read MoreMalaren Nikolai Astrup virket i tida frå omkring 1900 til slutten av 1920-åra. Han budde og virket i Jølster i Sogn og Fjordane, bygda der han var vokst opp, og maleria og grafikken hans er sterkt prega av naturen og bygdemiljøet. Han utvikla ein koloristisk rik og personleg kunst, merka av ein mystisk betont naturoppleving. Maleria av jonsokbål frå åra 1902–12 er blant hans mest kjende verk. Heimen hans, Astruptunet sør for Jølstervatnet, er no museum.
Han var elev av Harriet Backer 1899–1901 og neste år av Christian Krohg i Paris. Bortsett frå kortvarige reiser til England, Spania og Algerie levde Astrup frå 1905 til sin død på sin gård i Jølster.
Nikolai Astrup utforma i intimt samspel med naturen og det særprega bygdemiljøet ein koloristisk rik, sterkt personleg kunst, fylt av ein mystisk betont, nesten panteistisk naturoppleving. Ein djup romantisk tone kjenneteikner mange av hans tidlige arbeid, som Vårkveldsol (1902) og dei forskjellige utgåvene med Jonsokbål, frå åra 1902–12.
Astrup sin kunst er særleg godt representert i Bergen Kunstmuseum der ein meget omfattande samling maleri, grafikk og teikningar er langtidsdeponert av Sparebankstiftelsen DNB. Astrup er og representert med ei rekke sentrale arbeider i Rasmus Meyers Samlinger. Seinare blei hans kunst lysare i tonen, ofte lyrisk drømmande som i dei mange vårkveldsbilete og saftiggrønne sommarlandskap. Dei har ofte eit visst naivistisk preg, delvis inspirert av Henri Rousseau.
I sine fargetresnitt blei Astrup banebrytande. Dei finst i mange fargevariantar, ofte og retusjert med pensel: Fugl på stein, Revebjeller, Soleinatt, Plognatten og Kvennagongsvatten. Astrup illustrerte H. E. Kincks Vestlandsnoveller (utg. 1942).
Read MoreDavid Kindleberger (1834-1921)
Amerikansk marinelege og hobbymålar som på 1900-talet slo seg ned i Balestrand. David var fødd i Smithville, Origon. Etter studie ved Wittenberg College gjekk han i 1859 inn i U.S.N. som marinelege. Han hadde ei lang militær karriere, og sjøl etter han var pensjonist hadde han fleire stillingar i den amerikanske Sanitet, bl.a. sjef for U.S. Naval Hospital i Philadelphia og sjef for Naval Hospital i Guatemala (1914). Det er få stader det er gjeve opplysningar om at Kindleberger var kunstmålar, men for Balestrand står han helst fram som kunstmålar. Han fell naturleg saman med dei andre kunstmålarane som bygde seg drakestilvillaer her. Han var ingen stor kunstmålar, men på sitt beste kunne han skape flotte verk av feks. Balestrand.
Read MoreTranås vaks opp i Førde, budde mesteparten av sitt liv i Stryn, Nordfjord, og tilbrakte dei siste åra på Lillehammer. Han var eit mangesidig talent, blei som ung regna som ein lovande malar, og skreiv tre bøker i åra 1900-10. Under opphaldet i København holdt han ei rekke foredrag i studentersamfund og kunstnarforeiningar. Tranås malte fleire dramatiske figurkomposisjonar (For seint, 1905, og Jernbyrden, før 1920), og ei rekke landskapsmotiv frå Nord- og Sunnfjord, kor han veksla mellom ein særprega romantisk mystisisme og stillferdige og følsomt oppfatta naturstudiar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1914 - 1976)
Abraham Sætren kom til verden ut mot havet på øya Vågsøy rett sør for Stadt, og fikk da navnet Abraham Refvik som sin far. Her var det fiske og jordbruk som sørget for det nødvendigste. Utover å hjelpe til i fjøset og ute på havet tegnet og malte Abraham straks han hadde en ledig stund, dersom det da ikke var møter i Speideren som han var svært opptatt av. På 1930 tallet flyttet han til Gloppen i Nordfjord og tok der navnet Sætren. Helsa var ikke så god, økonomien dårlig, men humøret var alltid godt. Hovedinntekten til Abraham kom fra salg av malerier, men i perioder spedde han på økonomien med ekstra kortvarige jobber.
Abraham malte sjelden etter fotografier, men tok helst skisser av det han skulle male og førte gjerne inn på skissene hvilke farger som skulle brukes her og der. Siden det helst var malerier fra fjord og fjell han malte var Abraham et friluftsmenneske. For å transportere seg selv rundt brukte han helst sykkel, men årlig hadde han turer til Jotunheimen for å male derifra. Enkelte portretter av fartøy har han også laget, og disse er trolig bestilt av fartøyeierne selv.
Abraham Sætren hadde trolig ingen skolegang utover folkeskolen, ei heller innenfor tegning og maling. Han var en autodidakt som studerte malerier av andre malere og gjorde det beste ut av det. Malerier laget av Sætren finnes på Vestlandet, og da aller mest i Nordfjord. Noe stort gjennombrudd som kunstner fikk han aldri. Høsten 1976 døde Sætren og blei gravlagt ved kirken der han vokste opp. Ut mot havet.
Read More(1914 - 1976)
Abraham Sætren kom til verden ut mot havet på øya Vågsøy rett sør for Stadt, og fikk da navnet Abraham Refvik som sin far. Her var det fiske og jordbruk som sørget for det nødvendigste. Utover å hjelpe til i fjøset og ute på havet tegnet og malte Abraham straks han hadde en ledig stund, dersom det da ikke var møter i Speideren som han var svært opptatt av. På 1930 tallet flyttet han til Gloppen i Nordfjord og tok der navnet Sætren. Helsa var ikke så god, økonomien dårlig, men humøret var alltid godt. Hovedinntekten til Abraham kom fra salg av malerier, men i perioder spedde han på økonomien med ekstra kortvarige jobber.
Abraham malte sjelden etter fotografier, men tok helst skisser av det han skulle male og førte gjerne inn på skissene hvilke farger som skulle brukes her og der. Siden det helst var malerier fra fjord og fjell han malte var Abraham et friluftsmenneske. For å transportere seg selv rundt brukte han helst sykkel, men årlig hadde han turer til Jotunheimen for å male derifra. Enkelte portretter av fartøy har han også laget, og disse er trolig bestilt av fartøyeierne selv.
Abraham Sætren hadde trolig ingen skolegang utover folkeskolen, ei heller innenfor tegning og maling. Han var en autodidakt som studerte malerier av andre malere og gjorde det beste ut av det. Malerier laget av Sætren finnes på Vestlandet, og da aller mest i Nordfjord. Noe stort gjennombrudd som kunstner fikk han aldri. Høsten 1976 døde Sætren og blei gravlagt ved kirken der han vokste opp. Ut mot havet.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1864 - 1924)
Bernt Olaf (Oluf i kirkeboka ved dåpen) Gulbrandsen kom til verden på Grønland i Kristiania i 1864. Foreldrene var Ole Gulbrandsen og Anne Sophie Michelsdatter. Olaf seilte til sjøs, jobber som seilmaker og får fagbrev i begynnelsen av 1890-åra. Han skal allerede da ha malt skuteportretter om vi skal tro hans egen reklame fra 1914 hvor han har skrevet at han har 25 års erfaring. De eldste skipsportrettene vi har sett fra Olaf Gulbrandsen sin hånd er fra slutten av 1890 årene. Bildene fra denne perioden er godt laget, men i forhold til hans seinere produksjon er de stivere i uttrykket. I denne perioden drev han ramme- og rullegardinforretning i Kristiania samtidig som han hadde en stor produkson av skipsportretter.
I 1900 soner Olaf et halvt år i fengsel, og han tituleres da som Portier. Ut i det nye århundrede blir fart i antall malerier. Han bruker tittelen marinemaler, men driver også annen handel. Både i 1905 og i 1918 står han oppført som tobakshandler, og livet i Kristiania går mot slutten. Han separeres og flytter til Bergen hvor hans sønn Ragnar bor. Olaf maler skipsportretter også her og de siste er datert til 1924, samme år som har dør. I løpet av sin virkesperiode maler Olaf svært mange dampskip, en del seilskuter og noen motorskip. Til å begynne med holder han seg til det klassiske portrettet hvor vi ser skipet fra siden, mens seinere blir han litt friere i stilen og maler mange hvor skipet ses skrått forfra arbeidende gjennom sjøen. Noen av disse virker det som om han har lagt ekstra flid i og de er meget flotte.
Olaf Gulbrandsen signerer maleriene nede i hjørnet i den enden hvor akterenden av fartøyet er. Altså som oftest nede til høyre. De aller fleste bildene er signert med Olaf Gulbrandsen Kra:årstall. F’en og K’en har en strek som kommer under navnet og årstallet.
Olaf og hans kone Aagot Johane Fredrikke (f.Eliassen) får 8 barn. Av de 5 guttene fortsetter 2 av dem, Ragnar og Erling, i farens fotspor og lager skipsportretter. I første halvdel av 1900-tallet var Olaf og hans to sønner svært aktive og markante innenfor sin genre. Det finnes et utall malerier etter dem, både ved museer og i privat eie. Sønnen Aage Bernt utdanner seg innen maling og deltar på utstillinger.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreRotevant er først og fremst kjent som tegner og grafiker, men han arbeider og med større bilete i tusj, tempera, akvarell og olje. Hans billedverden har sitt utgangspunkt i den klassiske kulturhistorie. I akademitiden reindyrka han eit sterkt abstrahert formspråk med gotiske arkitekturformer og klassiske tempelfasader som gjennomgangstema. Oppholda i Paris, Hellas, Italia og Spania fekk avgjerande betydning for denne utvikling som kulminerte i ei rekke Notre Dame-motiv frå 1960-åra. I desse bildene framstår arkitekturfragmentene både som symbol og som strukturer i ein streng billedkomposisjon, f.eks. Ikonostasen (akvarell og tempera, Høstutstillingen 1963). Byggverket er her dekomponert til rektangulære fargefelt som fyller heile billedflaten i parallelle plan. Dei dempede ulmande fargane varierer mellom transparente og tette parti og skapar fornemmelse av rom sett i eit vibrerande halvlys. I penneteikningar og raderingar behandles dei samme by-, hus- og arkitekturmotiv i ein karakteristisk finstreket teknikk av tette, kryssande linjer. Dei menneskelige figurer verkar ofte som små detaljer i dei overveldande byggverk.
Meir dramatisk og malerisk utførte Rotevatn ein rekke litterære motiv som Salomos høysang, La Divina Commedia, Daphne, Daphne, Cloë og Orpheus og Eurydike samt motiv fra Kristin Lavransdatter. Fra 70-åra blei hans bilete stort sett prega av ei mjukare linje, men uttrykksformen er ofte avhengig av teknikken han anvender. Rotevatn arbeider som grafiker med koldnålsraderinger, raderinger på plastplate, og litografier som bearbeides for hånd etter trykking. Han benytter og tusj og skrapeteknikk, f.eks. i illustrasjonane til Per Lønnings Tora-dråpa, kor en mer dekorativ flatestil er brukt. Serien Mattheuspasjonen (1980) er derimot flyktige, poetiske impresjoner fra Italia, utført i tusj med fjærpenn. Rotevatn arbeider utmerker seg ved ein presis og gjennomarbeidet form og utførelse. Dei retrospektive utstillingar, Klassiske fragmenter, fra 1981 og -82, viste at hans motivkrets framleis var konsentrert om eit menneskelig miljø med arkitekturen som det bærande element. I 1974 overtok Rotevatn den gamle sorenskrivergården Løken i Nordfjordeid, kor han sammen med Siv Jørstad driv Leikvin kunstsenter og galleri.
Read MoreRotevant er først og fremst kjent som tegner og grafiker, men han arbeider og med større bilete i tusj, tempera, akvarell og olje. Hans billedverden har sitt utgangspunkt i den klassiske kulturhistorie. I akademitiden reindyrka han eit sterkt abstrahert formspråk med gotiske arkitekturformer og klassiske tempelfasader som gjennomgangstema. Oppholda i Paris, Hellas, Italia og Spania fekk avgjerande betydning for denne utvikling som kulminerte i ei rekke Notre Dame-motiv frå 1960-åra. I desse bildene framstår arkitekturfragmentene både som symbol og som strukturer i ein streng billedkomposisjon, f.eks. Ikonostasen (akvarell og tempera, Høstutstillingen 1963). Byggverket er her dekomponert til rektangulære fargefelt som fyller heile billedflaten i parallelle plan. Dei dempede ulmande fargane varierer mellom transparente og tette parti og skapar fornemmelse av rom sett i eit vibrerande halvlys. I penneteikningar og raderingar behandles dei samme by-, hus- og arkitekturmotiv i ein karakteristisk finstreket teknikk av tette, kryssande linjer. Dei menneskelige figurer verkar ofte som små detaljer i dei overveldande byggverk.
Meir dramatisk og malerisk utførte Rotevatn ein rekke litterære motiv som Salomos høysang, La Divina Commedia, Daphne, Daphne, Cloë og Orpheus og Eurydike samt motiv fra Kristin Lavransdatter. Fra 70-åra blei hans bilete stort sett prega av ei mjukare linje, men uttrykksformen er ofte avhengig av teknikken han anvender. Rotevatn arbeider som grafiker med koldnålsraderinger, raderinger på plastplate, og litografier som bearbeides for hånd etter trykking. Han benytter og tusj og skrapeteknikk, f.eks. i illustrasjonane til Per Lønnings Tora-dråpa, kor en mer dekorativ flatestil er brukt. Serien Mattheuspasjonen (1980) er derimot flyktige, poetiske impresjoner fra Italia, utført i tusj med fjærpenn. Rotevatn arbeider utmerker seg ved ein presis og gjennomarbeidet form og utførelse. Dei retrospektive utstillingar, Klassiske fragmenter, fra 1981 og -82, viste at hans motivkrets framleis var konsentrert om eit menneskelig miljø med arkitekturen som det bærande element. I 1974 overtok Rotevatn den gamle sorenskrivergården Løken i Nordfjordeid, kor han sammen med Siv Jørstad driv Leikvin kunstsenter og galleri.
Read MoreRotevant er først og fremst kjent som tegner og grafiker, men han arbeider og med større bilete i tusj, tempera, akvarell og olje. Hans billedverden har sitt utgangspunkt i den klassiske kulturhistorie. I akademitiden reindyrka han eit sterkt abstrahert formspråk med gotiske arkitekturformer og klassiske tempelfasader som gjennomgangstema. Oppholda i Paris, Hellas, Italia og Spania fekk avgjerande betydning for denne utvikling som kulminerte i ei rekke Notre Dame-motiv frå 1960-åra. I desse bildene framstår arkitekturfragmentene både som symbol og som strukturer i ein streng billedkomposisjon, f.eks. Ikonostasen (akvarell og tempera, Høstutstillingen 1963). Byggverket er her dekomponert til rektangulære fargefelt som fyller heile billedflaten i parallelle plan. Dei dempede ulmande fargane varierer mellom transparente og tette parti og skapar fornemmelse av rom sett i eit vibrerande halvlys. I penneteikningar og raderingar behandles dei samme by-, hus- og arkitekturmotiv i ein karakteristisk finstreket teknikk av tette, kryssande linjer. Dei menneskelige figurer verkar ofte som små detaljer i dei overveldande byggverk.
Meir dramatisk og malerisk utførte Rotevatn ein rekke litterære motiv som Salomos høysang, La Divina Commedia, Daphne, Daphne, Cloë og Orpheus og Eurydike samt motiv fra Kristin Lavransdatter. Fra 70-åra blei hans bilete stort sett prega av ei mjukare linje, men uttrykksformen er ofte avhengig av teknikken han anvender. Rotevatn arbeider som grafiker med koldnålsraderinger, raderinger på plastplate, og litografier som bearbeides for hånd etter trykking. Han benytter og tusj og skrapeteknikk, f.eks. i illustrasjonane til Per Lønnings Tora-dråpa, kor en mer dekorativ flatestil er brukt. Serien Mattheuspasjonen (1980) er derimot flyktige, poetiske impresjoner fra Italia, utført i tusj med fjærpenn. Rotevatn arbeider utmerker seg ved ein presis og gjennomarbeidet form og utførelse. Dei retrospektive utstillingar, Klassiske fragmenter, fra 1981 og -82, viste at hans motivkrets framleis var konsentrert om eit menneskelig miljø med arkitekturen som det bærande element. I 1974 overtok Rotevatn den gamle sorenskrivergården Løken i Nordfjordeid, kor han sammen med Siv Jørstad driv Leikvin kunstsenter og galleri.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1889-1968)
Printz var fødd på Nes på Romerike. Han studerte i Kristiania under mellom andre Christian Krogh og Halfdan Strøm.
Han budde i Balestrand ganske lenge, og var godt likt av bygdefolket. Det finst mange bileter av Printz her i Balestrand.
Read MoreDavid Kindleberger (1834-1921)
Amerikansk marinelege og hobbymålar som på 1900-talet slo seg ned i Balestrand. David var fødd i Smithville, Origon. Etter studie ved Wittenberg College gjekk han i 1859 inn i U.S.N. som marinelege. Han hadde ei lang militær karriere, og sjøl etter han var pensjonist hadde han fleire stillingar i den amerikanske Sanitet, bl.a. sjef for U.S. Naval Hospital i Philadelphia og sjef for Naval Hospital i Guatemala (1914). Det er få stader det er gjeve opplysningar om at Kindleberger var kunstmålar, men for Balestrand står han helst fram som kunstmålar. Han fell naturleg saman med dei andre kunstmålarane som bygde seg drakestilvillaer her. Han var ingen stor kunstmålar, men på sitt beste kunne han skape flotte verk av feks. Balestrand.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1853 - 1928)
Niels Bergslien var ein norsk biletkunstnar fødd på Voss. Han verka både som kunstmålar, teiknar og bilethoggar, og kan knytast til nasjonalromantikken.
Nils Bergslien var brorson til bilethoggaren Brynjulf Bergslien og kunstmålaren Knut Bergslien.
Read More(1853 - 1928)
Niels Bergslien var ein norsk biletkunstnar fødd på Voss. Han verka både som kunstmålar, teiknar og bilethoggar, og kan knytast til nasjonalromantikken.
Nils Bergslien var brorson til bilethoggaren Brynjulf Bergslien og kunstmålaren Knut Bergslien.
Read More(1853 - 1928)
Niels Bergslien var ein norsk biletkunstnar fødd på Voss. Han verka både som kunstmålar, teiknar og bilethoggar, og kan knytast til nasjonalromantikken.
Nils Bergslien var brorson til bilethoggaren Brynjulf Bergslien og kunstmålaren Knut Bergslien.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1889 - 1968)
Printz var fødd på Nes på Romerike. Han studerte i Kristiania under mellom andre Christian Krogh og Halfdan Strøm. Han budde i Balestrand ganske lenge, og var godt likt av bygdefolket. Det finst mange bileter av Printz her i Balestrand.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1863 - 1933)
Kaulum er fødd i Bergen. Første gongen ein finn Kaulum i Balestrand er i gjestebøkene til hotellet i 1897. Han var spesielt oppteken av Esefjell. Han flytta til Balestrand og bygde huset "Jotunheimen", som vart teken av snøskred i 1928. Dette året var eit ulukkesår for Balestrand, med mange snøskred og menneskeliv som gjekk tapt. Då Jotunheimen vart teken av skreda, forsvann eit orginalt hus med mykje kunst. Han døyde i Kristiania.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read More(1921 - 2009 )
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule. Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read More(1877-1954)
Blessum er fødd i Marstein i Romsdal. Han var målar og reiselivsmann.
Han budde mesteparten av livet sitt i USA, der har leia Norges Statsbaner sitt reisekontor i New York frå 1923 til 1936.
(1877-1954)
Blessum er fødd i Marstein i Romsdal. Han var målar og reiselivsmann.
Han budde mesteparten av livet sitt i USA, der har leia Norges Statsbaner sitt reisekontor i New York frå 1923 til 1936.
Ingen informasjon om kunstnar.
Read More(1825-1903)
Første gongen Gude var i Balestrand var i 1845. Saman med Tiedemann skapte han "Brudeferden i Hardanger" og "Ligfærden ved Sognefjorden". Gude malte landskap, medan Tiedeman malte personane. I 1849 fekk Gude i oppdrag av oscar i å vera med på utsmykkinga av Oscarshall i Oslo. Mange av bilete der har motiv henta frå Balestrand og Sogn. Han døydde i Berlin.
Read More( - 1887)
Müller er fødd i Eiker i Buskerud. Frå 1855 til 1857 var han elev hjå Hans Gude. Han måla fleire bilete frå Balholmen, og desse har stor lokalhistorisk verdi. Han døydde i Düsseldorf.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More( - 1887)
Müller er fødd i Eiker i Buskerud. Frå 1855 til 1857 var han elev hjå Hans Gude. Han måla fleire bilete frå Balholmen, og desse har stor lokalhistorisk verdi. Han døydde i Düsseldorf.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1859 - 1929)
Johannessen var fødd i Bergen, men etter at han bygde seg hus her i Balestrand, budde han for det meste her. Han bygde kanskje den vakraste villaen her i Balestrand. Johannessen hadde etter alt å døme ingen formell utdanning som kunstmålar. I Balestrand let han etter seg mange måleri, som vert sett stor pris på. Omgang som han hadde med Adelsten Normann og Hans Dahl, var det eit aktivt kunstnarmiljø her i byrjinga av dette århundre. Han døydde i Balestrand 67 år gamal, og vart gravlagd på Tjugum kyrkje.
Read More(1859 - 1929)
Johannessen var fødd i Bergen, men etter at han bygde seg hus her i Balestrand, budde han for det meste her. Han bygde kanskje den vakraste villaen her i Balestrand. Johannessen hadde etter alt å døme ingen formell utdanning som kunstmålar. I Balestrand let han etter seg mange måleri, som vert sett stor pris på. Omgang som han hadde med Adelsten Normann og Hans Dahl, var det eit aktivt kunstnarmiljø her i byrjinga av dette århundre. Han døydde i Balestrand 67 år gamal, og vart gravlagd på Tjugum kyrkje.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1861-1944)
Fødd i Sogndal. Utdanna som landskapsmålar ved Thurmanns målarskule, Den Kongelige Norske Tegneskole og i München.
Flytta seinare tilbake til Leikanger, der faren var prest. Budde også i andre Sogne-bygder og måla landskapsmotiv. Er gravlagt i Kaupanger.
Read More(1889 - 1968)
Printz var fødd på Nes på Romerike. Han studerte i Kristiania under mellom andre Christian Krogh og Halfdan Strøm. Han budde i Balestrand ganske lenge, og var godt likt av bygdefolket. Det finst mange bileter av Printz her i Balestrand.
Read More(1849 - 1937)
Etter offiserseksamen i 1871 tjenestegjorde Dahl i den Bergenske Brigade inntil han i 1874 tok avskjed som offiser og bestemte seg for å bli maler. Dahl stilte første gang ut i Düsseldorf i 1876 og på verdensutstillingen i Philadelphia samme år. Allerede da hadde han funnet en stil og en motivkrets som han senere ikke forlot.
Dahl bodde i Berlin fra 1888, men reiste hver sommer til Balestrand for å lage skisser av Vestlandsnaturen. Fra 1919 var han bosatt i Balestrand. Som 16-åring leverte Dahl tegninger av diverse etnologisk materiale via Eilert Sundt til Folkevennen (Brevsamling 240 UBO). Disse er preget av stor tegneferdighet.
Dahl skildrer som oftest Vestlandsnatur i strålende solskinn, befolket med leende og smilende personer i folkedrakter. Bildene har ofte et anekdotisk innhold. Dahl ble aldri høyt vurdert som kunstner av de toneangivende kretser i Norge, men han fant et stort marked for sin kunst i utlandet, især hos private samlere. Han stod høyt i kurs hos keiser Wilhelm 1. og særlig hos keiser Wilhelm 2., som kjøpte mange av bildene hans og besøkte ham på sine Norgesreiser. Dahl var Wilhelm 2.s konsulent ved reisingen av Frithjof-statuen i Vangsnes. I Balestrand-tiden skrev Dahl flere polemiske skrifter, bl.a. mot samtidens kunst.
Read More(1900-1936)
Emblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Emblom "Balholm-målar". Me veit at Emblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar. Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Emblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read More( - 1887)
Müller er fødd i Eiker i Buskerud. Frå 1855 til 1857 var han elev hjå Hans Gude. Han måla fleire bilete frå Balholmen, og desse har stor lokalhistorisk verdi. Han døydde i Düsseldorf.
Read More(1881 - 1919)
Hans Andreas Dahl var son av Prof. Hans Dahl og Helene Bewer. Han var fødd i Düsseldorf, men vaks opp i Berlin. Hans Andreas var med foreldra sine på sommarferie i Noreg og Balestrand. Første gongen vi veit sikkert var i 1891. Han budde då med mora og systera si på Kvikne's Hotel i 10 veker. Han hadde ingen formell kunstutdanning, men mange meiner at han kunstnerisk sett var betre enn far sin. I 1910 fekk han bygd sitt eige atelier rett ovanfor villaen til far sin. Omkring 1908 gidte Hans Andreas seg med Lorna Bellew frå England, og dei fekk to born, Francis og Eric. I 1919 fekk Hans Andreas lungebetenelse og døydde, berre 38 år gammal.
Read More(1849 - 1937)
Etter offiserseksamen i 1871 tjenestegjorde D. i den Bergenske Brigade inntil han i 1874 tok avskjed som offiser og bestemte seg for å bli maler. D. stilte første gang ut i Düsseldorf i 1876 og på verdensutstillingen i Philadelphia samme år. Allerede da hadde han funnet en stil og en motivkrets som han senere ikke forlot.
D. bodde i Berlin fra 1888, men reiste hver sommer til Balestrand for å lage skisser av Vestlandsnaturen. Fra 1919 var han bosatt i Balestrand. Som 16-åring leverte D. tegninger av diverse etnologisk materiale via Eilert Sundt til Folkevennen (Brevsamling 240 UBO). Disse er preget av stor tegneferdighet.
D. skildrer som oftest Vestlandsnatur i strålende solskinn, befolket med leende og smilende personer i folkedrakter. Bildene har ofte et anekdotisk innhold. D. ble aldri høyt vurdert som kunstner av de toneangivende kretser i Norge, men han fant et stort marked for sin kunst i utlandet, især hos private samlere. Han stod høyt i kurs hos keiser Wilhelm 1. og særlig hos keiser Wilhelm 2., som kjøpte mange av bildene hans og besøkte ham på sine Norgesreiser. D. var Wilhelm 2.s konsulent ved reisingen av Frithjof-statuen i Vangsnes. I Balestrand-tiden skrev D. flere polemiske skrifter, bl.a. mot samtidens kunst.
Read More(1900 - 1936)
Emblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Emblom "Balholm-målar". Me veit at Emblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar. Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Emblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read MoreIngen informasjon om kunstnaren.
Read More(1881 - 1919)
Hans Andreas Dahl var son av Prof. Hans Dahl og Helene Bewer. Han var fødd i Düsseldorf, men vaks opp i Berlin. Hans Andreas var med foreldra sine på sommarferie i Noreg og Balestrand. Første gongen vi veit sikkert var i 1891.
Han budde då med mora og systera si på Kvikne's Hotel i 10 veker. Han hadde ingen formell kunstutdanning, men mange meiner at han kunstnerisk sett var betre enn far sin. I 1910 fekk han bygd sitt eige atelier rett ovanfor villaen til far sin. Omkring 1908 gidte Hans Andreas seg med Lorna Bellew frå England, og dei fekk to born, Francis og Eric. I 1919 fekk Hans Andreas lungebetenelse og døydde, berre 38 år gammal.
Read More(1889-1968)
Printz var fødd på Nes på Romerike. Han studerte i Kristiania under mellom andre Christian Krogh og Halfdan Strøm.
Han budde i Balestrand ganske lenge, og var godt likt av bygdefolket. Det finst mange bileter av Printz her i Balestrand.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1848 - 1918)
Eilert Adelsteen Normann (1. mai 1848–26. desember 1918) var ein norsk målar. Han utdanna seg i Düsseldorf i Tyskland og busette seg der. Sommarstid reiste han rundt i Nord-Noreg og laga skisser. Han spesialiserte seg på romantiske fjordlandskap, gjerne med ein liten dampbåt eller seglbåt på spegelblankt hav. Normann var den fyrste frå Nord-Noreg som etablerte seg som kunstmålar.
Normann var son til ein gardbrukar og handelsmann på Vågøya i Bodin. Etter å ha rabeidd som krambusvein hos kjøpmann Koch i Bodø by, reiste han til Bergen og seinare København for å lære seg handelsyrket. Under studiane i København tok kunstinteressa overhand. Åra 1869-73 studerte han ved kunstakademiet i Düsseldorf, der han vart mykje påverka av tradisjonen til landsmannen Hans Gude. Han vart såleis ein typisk sein-düsseldorfar. Normann fann seg også ektemake og fast adresse i Rhin-byen, i ei tid då andre norske målarar søkte mot Paris.
Med sin bakgrunn frå Nordland spesialiserte Normann seg på norske fjordlandskap. Motiva fann han især i Lofoten og Nord-Norge elles, samt rundt Sognefjorden. På studiereisene i Noreg tok han skisser som han brukte til å komponere landskapsbilete i storformat. Fjordmotiva hans er gjerne prega av stupbratte fjell over solblank fjord og sjø. Lyset spela ei stor rolle i Normann sine bilete, han var av dei fyrste norske målarane som nytta midnattssola som motiv. Han skal vere opphavsmann til termen «midnattssolas land». Måleria hans vart svært populære hos det tyske kunstpublikum.
Read More(1813 - 1887)
Franz Wilhelm Schiertz (født 4. august 1813 i Leipzig; død 6. oktober 1887 i Balestrand) var en tysk-norsk maler og arkitekt.
Schiertz, sønnen av Johann Friedrich Elias Schiertz, var elev av nordmannen Johan Christian Klausson Dahl (1788–1857) i Dresden og ble kjent som landskapsmaler.
I 1836 ble han sendt til Norge for å lage arkitekturtegninger av stavkirkene i Borgund, Heddal og Urnes, som ble utgitt i Dahls verk om Norske trebygninger i 1837.
I 1841 ble stavkirken på Vang i Valdres solgt. Etter at Dahl forgjeves forsøkte å holde den i landet, fikk han den prøyssiske kongen Friedrich Wilhelm IV til å kjøpe kirken. Schiertz fikk oppdraget med å overvåke og dokumentere rivingen, transporten og gjenoppbygningen ved Krummhübel i Niederschlesien (i dag Karparcz i Polen).
I 1844 var han med Dahl på Norgereise. I revolusjonsåret 1848 støttet han oppviglerne og var nødt til å forlate Dresden. I 1851 dro han til Bergen. Schiertz utførte oppmålingstegninger Håkonshallen på oppdrag av J. C. Dahl. Den 10. mai 1856 giftet han seg i Selje med Karen Sophie Reusch Koren (født 26. august 1832 i Bergen; død 23. mars 1933), datteren til Paul Schonevig Stub Koren og Henriette Christiana Rulfs.
Han var tegner for Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78. Han var tegnelærer til Fridtjof Nansen og Ludvig Munthe. Han var også lærer for den unge Anders Askevold.
Graven hans befinner seg på Tjugum kirkegård ved Balestrand.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1900-1936)
Emblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Emblom "Balholm-målar". Me veit at Emblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar. Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Emblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Ingen informasjon om kunstnar.
Read More(1881 - 1919)
Hans Andreas Dahl var son av Prof. Hans Dahl og Helene Bewer. Han var fødd i Düsseldorf, men vaks opp i Berlin. Hans Andreas var med foreldra sine på sommarferie i Noreg og Balestrand. Første gongen vi veit sikkert var i 1891. Han budde då med mora og systera si på Kvikne's Hotel i 10 veker. Han hadde ingen formell kunstutdanning, men mange meiner at han kunstnerisk sett var betre enn far sin. I 1910 fekk han bygd sitt eige atelier rett ovanfor villaen til far sin.
Omkring 1908 gifte Hans Andreas seg med Lorna Bellew frå England, og dei fekk to born, Francis og Eric. I 1919 fekk Hans Andreas lungebetenelse og døydde, berre 38 år gammal.
Read More(1881 - 1919)
Hans Andreas Dahl var son av Prof. Hans Dahl og Helene Bewer. Han var fødd i Düsseldorf, men vaks opp i Berlin. Hans Andreas var med foreldra sine på sommarferie i Noreg og Balestrand. Første gongen vi veit sikkert var i 1891. Han budde då med mora og systera si på Kvikne's Hotel i 10 veker. Han hadde ingen formell kunstutdanning, men mange meiner at han kunstnerisk sett var betre enn far sin. I 1910 fekk han bygd sitt eige atelier rett ovanfor villaen til far sin.
Omkring 1908 gifte Hans Andreas seg med Lorna Bellew frå England, og dei fekk to born, Francis og Eric. I 1919 fekk Hans Andreas lungebetenelse og døydde, berre 38 år gammal.
Read More(1863 - 1933)
Kaulum er fødd i Bergen. Første gongen ein finn Kaulum i Balestrand er i gjestebøkene til hotellet i 1897. Han var spesielt oppteken av Esefjell. Han flytta til Balestrand og bygde huset "Jotunheimen", som vart teken av snøskred i 1928. Dette året var eit ulukkesår for Balestrand, med mange snøskred og menneskeliv som gjekk tapt. Då Jotunheimen vart teken av skreda, forsvann eit orginalt hus med mykje kunst. Han døyde i Kristiania.
Read More(1838 - 1932)
Nielsen var fødd i Mandal, og vil til vanleg bli kalla sørlandsmålar. Han studerte i Düsseldorf, der han hadde Hans Gude som lærar. Han gjorde mange studieturar, og vart interessert i Vestlandsfjordane. Nielsen er ein av mange som foreviga "Munkastova" i Munken. Dette gjorde han i 1865. Biletet er av fagfolk vurdert som eitt av Nielsen sine beste.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1849 - 1937)
Etter offiserseksamen i 1871 tjenestegjorde D. i den Bergenske Brigade inntil han i 1874 tok avskjed som offiser og bestemte seg for å bli maler. D. stilte første gang ut i Düsseldorf i 1876 og på verdensutstillingen i Philadelphia samme år. Allerede da hadde han funnet en stil og en motivkrets som han senere ikke forlot.
D. bodde i Berlin fra 1888, men reiste hver sommer til Balestrand for å lage skisser av Vestlandsnaturen. Fra 1919 var han bosatt i Balestrand. Som 16-åring leverte D. tegninger av diverse etnologisk materiale via Eilert Sundt til Folkevennen (Brevsamling 240 UBO). Disse er preget av stor tegneferdighet.
D. skildrer som oftest Vestlandsnatur i strålende solskinn, befolket med leende og smilende personer i folkedrakter. Bildene har ofte et anekdotisk innhold. D. ble aldri høyt vurdert som kunstner av de toneangivende kretser i Norge, men han fant et stort marked for sin kunst i utlandet, især hos private samlere. Han stod høyt i kurs hos keiser Wilhelm 1. og særlig hos keiser Wilhelm 2., som kjøpte mange av bildene hans og besøkte ham på sine Norgesreiser. D. var Wilhelm 2.s konsulent ved reisingen av Frithjof-statuen i Vangsnes. I Balestrand-tiden skrev D. flere polemiske skrifter, bl.a. mot samtidens kunst.
Read More(1849 - 1937)
Etter offiserseksamen i 1871 tjenestegjorde D. i den Bergenske Brigade inntil han i 1874 tok avskjed som offiser og bestemte seg for å bli maler. D. stilte første gang ut i Düsseldorf i 1876 og på verdensutstillingen i Philadelphia samme år. Allerede da hadde han funnet en stil og en motivkrets som han senere ikke forlot.
D. bodde i Berlin fra 1888, men reiste hver sommer til Balestrand for å lage skisser av Vestlandsnaturen. Fra 1919 var han bosatt i Balestrand. Som 16-åring leverte D. tegninger av diverse etnologisk materiale via Eilert Sundt til Folkevennen (Brevsamling 240 UBO). Disse er preget av stor tegneferdighet.
D. skildrer som oftest Vestlandsnatur i strålende solskinn, befolket med leende og smilende personer i folkedrakter. Bildene har ofte et anekdotisk innhold. D. ble aldri høyt vurdert som kunstner av de toneangivende kretser i Norge, men han fant et stort marked for sin kunst i utlandet, især hos private samlere. Han stod høyt i kurs hos keiser Wilhelm 1. og særlig hos keiser Wilhelm 2., som kjøpte mange av bildene hans og besøkte ham på sine Norgesreiser. D. var Wilhelm 2.s konsulent ved reisingen av Frithjof-statuen i Vangsnes. I Balestrand-tiden skrev D. flere polemiske skrifter, bl.a. mot samtidens kunst.
Read More(1859 - 1929)
Johannessen var fødd i Bergen, men etter at han bygde seg hus her i Balestrand, budde han for det meste her. Han bygde kanskje den vakraste villaen her i Balestrand. Johannessen hadde etter alt å døme ingen formell utdanning som kunstmålar.
I Balestrand let han etter seg mange måleri, som vert sett stor pris på. Omgang som han hadde med Adelsten Normann og Hans Dahl, var det eit aktivt kunstnarmiljø her i byrjinga av dette århundre. Han døydde i Balestrand 67 år gamal, og vart gravlagd på Tjugum kyrkje.
Read More( )
Ingen informasjon om kunstnar.
Ingen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1842 - 1917)
G. hadde under studietiden vært innom J.Fr. Eckersbergs malerskole, men det var først under en rekreasjonsreise til Italia 1869–70 at han for alvor tenkte å bli kunstner. Han tilbrakte på nedturen et par måneder hos Gude i Karlsruhe, kopierte to av hans akvareller, og ble oppmuntret av Gude. Sommeren 1871 malte han studier i Fåberg i Gudbrandsdalen (Skuronn i Bergen Billedgalleri), oppgav så sin lærerstilling og drog om høsten på Gudes oppfordring til Karlsruhe. Vinteren 1871–72 tegnet han akt på Kunstakademiet der. Han ville utdanne seg til både figur- og landskapsmaler, men bestemte seg snart for det siste. Om somrene var han på studiereiser i Schwarzwald (1872), sammen med Gude på Snarøya utenfor Sandvika (1873), og 1875 og -76 i Bohuslän. I 1872 debuterte han i Christiania Kunstforening med to landskaper. Motivene var til å begynne med gjerne norske sommerstemninger med bjørkeskog, foruten tyske motiver, populære temaer som han solgte til kunstforeninger både i Christiania, Bergen, Trondheim, Stockholm og Karlsruhe. Med Morgen i Birkeskoven (1875) vant han så sin første offisielle anerkjennelse, en sølvmedalje på utstillingen i Philadelphia 1876. Disse ungdomsbildene er sterkt preget av Gudes skole. Etter overflytningen til Paris 1875 ble hans landskaper også der snart populære.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1863–1929)
Cooper var fødd i Svinton, Lancashire. Han studerte ved Westminster School of Art. Cooper kom for første gong til Noreg i 1891, og me finn namnet hans i Kvikne's sine gjestebøker 15.november det året. Cooper vart ein ekte Noregsven, og bygde "Cooperhuset" her i Balestrand. Huset er i dragestil, og er å finne bak ekspedisjonen på kaien. Cooper gifta seg med Mathilde Marie Valentinsen frå balestrand, og dei fekk tre born. Sonen William tok opp målarkunsten etter far sin, og var svært glad i Balestrand. William fekk sonen Julian, som også er kunstmålar.
Read More(1863–1929)
Cooper var fødd i Svinton, Lancashire. Han studerte ved Westminster School of Art. Cooper kom for første gong til Noreg i 1891, og me finn namnet hans i Kvikne's sine gjestebøker 15.november det året. Cooper vart ein ekte Noregsven, og bygde "Cooperhuset" her i Balestrand. Huset er i dragestil, og er å finne bak ekspedisjonen på kaien. Cooper gifta seg med Mathilde Marie Valentinsen frå balestrand, og dei fekk tre born. Sonen William tok opp målarkunsten etter far sin, og var svært glad i Balestrand. William fekk sonen Julian, som også er kunstmålar.
Read More(1863–1929)
Cooper var fødd i Svinton, Lancashire. Han studerte ved Westminster School of Art. Cooper kom for første gong til Noreg i 1891, og me finn namnet hans i Kvikne's sine gjestebøker 15.november det året. Cooper vart ein ekte Noregsven, og bygde "Cooperhuset" her i Balestrand. Huset er i dragestil, og er å finne bak ekspedisjonen på kaien. Cooper gifta seg med Mathilde Marie Valentinsen frå balestrand, og dei fekk tre born. Sonen William tok opp målarkunsten etter far sin, og var svært glad i Balestrand. William fekk sonen Julian, som også er kunstmålar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1863–1929)
Cooper var fødd i Svinton, Lancashire. Han studerte ved Westminster School of Art. Cooper kom for første gong til Noreg i 1891, og me finn namnet hans i Kvikne's sine gjestebøker 15.november det året. Cooper vart ein ekte Noregsven, og bygde "Cooperhuset" her i Balestrand. Huset er i dragestil, og er å finne bak ekspedisjonen på kaien. Cooper gifta seg med Mathilde Marie Valentinsen frå balestrand, og dei fekk tre born. Sonen William tok opp målarkunsten etter far sin, og var svært glad i Balestrand. William fekk sonen Julian, som også er kunstmålar.
Read More(1863–1929)
Cooper var fødd i Svinton, Lancashire. Han studerte ved Westminster School of Art. Cooper kom for første gong til Noreg i 1891, og me finn namnet hans i Kvikne's sine gjestebøker 15.november det året. Cooper vart ein ekte Noregsven, og bygde "Cooperhuset" her i Balestrand. Huset er i dragestil, og er å finne bak ekspedisjonen på kaien. Cooper gifta seg med Mathilde Marie Valentinsen frå balestrand, og dei fekk tre born. Sonen William tok opp målarkunsten etter far sin, og var svært glad i Balestrand. William fekk sonen Julian, som også er kunstmålar.
Read More(1863–1929)
Cooper var fødd i Svinton, Lancashire. Han studerte ved Westminster School of Art. Cooper kom for første gong til Noreg i 1891, og me finn namnet hans i Kvikne's sine gjestebøker 15.november det året. Cooper vart ein ekte Noregsven, og bygde "Cooperhuset" her i Balestrand. Huset er i dragestil, og er å finne bak ekspedisjonen på kaien. Cooper gifta seg med Mathilde Marie Valentinsen frå balestrand, og dei fekk tre born. Sonen William tok opp målarkunsten etter far sin, og var svært glad i Balestrand. William fekk sonen Julian, som også er kunstmålar.
Read More(1863–1929)
Cooper var fødd i Svinton, Lancashire. Han studerte ved Westminster School of Art. Cooper kom for første gong til Noreg i 1891, og me finn namnet hans i Kvikne's sine gjestebøker 15.november det året. Cooper vart ein ekte Noregsven, og bygde "Cooperhuset" her i Balestrand. Huset er i dragestil, og er å finne bak ekspedisjonen på kaien. Cooper gifta seg med Mathilde Marie Valentinsen frå balestrand, og dei fekk tre born. Sonen William tok opp målarkunsten etter far sin, og var svært glad i Balestrand. William fekk sonen Julian, som også er kunstmålar.
Read More(1889 - 1968)
Printz var fødd på Nes på Romerike. Han studerte i Kristiania under mellom andre Christian Krogh og Halfdan Strøm. Han budde i Balestrand ganske lenge, og var godt likt av bygdefolket.
Det finst mange bileter av Printz her i Balestrand.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreT. vokste opp i Førde, bodde mesteparten av sitt liv i Stryn, Nordfjord, og tilbrakte de siste år på Lillehammer. Han var et mangesidig talent, ble som ung regnet som en lovende maler, og skrev tre bøker i årene 1900-10.
Under oppholdet i København holdt han en rekke foredrag i studentersamfund og kunstnerforeninger. T. malte flere dramatiske figurkomposisjoner (For sent, 1905, og Jernbyrden, før 1920), og en rekke landskapsmotiver fra Nord- og Sunnfjord, hvor han vekslet mellom en særpreget romantisk mystisisme og stillferdige og følsomt oppfattede naturstudier. (Kilde: Norsk Kunstnerleksikon)
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read More(1867-1938)
Fahlstrøm vokste opp i Trondheim. Han debuterte på Christiania Theater 1887 som En Borger i Shakespeares Julius Cæsar. Alma Bosse, som senere skulle bli hans kone, hadde fått i oppdrag av instruktøren, Bjørn Bjørnson, å “slipe av” Johans markante trønderdialekt. Det tok tid: Både slike og andre særpreg gjorde ham de første årene til en litt komisk figur i publikums øyne, inntil han 1890 slo igjennom som Krogstad i Et dukkehjem. Fra da av vokste oppgavene fra sesong til sesong: Byggmester Solness, Erasmus Montanus, Den stundesløse, pastor Sang. Klassisk repertoar og samtidsdramatikk – begge deler lå ham nær. I 1938 døde han i Balestrand, Sogn og Fjordane.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read More(1848 - 1918)
Eilert Adelsteen Normann (1. mai 1848–26. desember 1918) var ein norsk målar. Han utdanna seg i Düsseldorf i Tyskland og busette seg der. Sommarstid reiste han rundt i Nord-Noreg og laga skisser. Han spesialiserte seg på romantiske fjordlandskap, gjerne med ein liten dampbåt eller seglbåt på spegelblankt hav. Normann var den fyrste frå Nord-Noreg som etablerte seg som kunstmålar.
Normann var son til ein gardbrukar og handelsmann på Vågøya i Bodin. Etter å ha rabeidd som krambusvein hos kjøpmann Koch i Bodø by, reiste han til Bergen og seinare København for å lære seg handelsyrket. Under studiane i København tok kunstinteressa overhand.
Åra 1869-73 studerte han ved kunstakademiet i Düsseldorf, der han vart mykje påverka av tradisjonen til landsmannen Hans Gude. Han vart såleis ein typisk sein-düsseldorfar. Normann fann seg også ektemake og fast adresse i Rhin-byen, i ei tid då andre norske målarar søkte mot Paris.
Med sin bakgrunn frå Nordland spesialiserte Normann seg på norske fjordlandskap. Motiva fann han især i Lofoten og Nord-Norge elles, samt rundt Sognefjorden. På studiereisene i Noreg tok han skisser som han brukte til å komponere landskapsbilete i storformat.
Fjordmotiva hans er gjerne prega av stupbratte fjell over solblank fjord og sjø. Lyset spela ei stor rolle i Normann sine bilete, han var av dei fyrste norske målarane som nytta midnattssola som motiv. Han skal vere opphavsmann til termen «midnattssolas land». Måleria hans vart svært populære hos det tyske kunstpublikum.
Read MoreIngen Informasjon om kunstnar.
Read More(1911 - 1970)
Schwab var fødd i Sverige og var mykje i Balestrand under og etter siste verdskrig. Det er truleg som teatermålar Schwab vil verta best hugsa.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule. Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read MoreTranås vaks opp i Førde, budde mesteparten av sitt liv i Stryn, Nordfjord, og tilbrakte dei siste åra på Lillehammer. Han var eit mangesidig talent, blei som ung regna som ein lovande malar, og skreiv tre bøker i åra 1900-10. Under opphaldet i København holdt han ei rekke foredrag i studentersamfund og kunstnarforeiningar. Tranås malte fleire dramatiske figurkomposisjonar (For seint, 1905, og Jernbyrden, før 1920), og ei rekke landskapsmotiv frå Nord- og Sunnfjord, kor han veksla mellom ein særprega romantisk mystisisme og stillferdige og følsomt oppfatta naturstudiar.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule. Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule. Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1877-1932)
Tranaas vaks opp i Førde, budde mesteparten av sitt liv i Stryn, Nordfjord, og tilbrakte dei siste år på Lillehammer. Han var eit mangesidig talent, blei som ung rekna som ein lovende målar, og skreiv tre bøker i åra 1900-10.
Under opphaldet i København heldt han ei rekkje føredrag i studentersamfund og kunstnerforeningar.
Tranaas måla fleire dramatiske figurkomposisjonar (For sent, 1905, og Jernbyrden, før 1920), og ei rekke landskapsmotiv frå Nord- og Sunnfjord, der han veksla mellom ein særprega romantisk mystisisme og stillferdige og følsomme oppfatta naturstudiar. (Kjelde: Norsk Kunstnerleksikon)
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read MoreHarald Seim (født 1882 på Seim, Alversund i Nordhordland, død 1975 på Sandane) var en norsk kunstmaler.
Faren Nils Larsson Seim kjøpte Kinn-øya i 1896 og flyttet til Kinn med kona Kari og de tre yngste sønnene Magnus, Harald og Einar. Utenom studietiden bodde han hele livet på Kinn og kystnaturen med skarv og havørn var viktige motiv i arbeidene hans. Han reiste også til Balestrand og Fjærland, og hentet motiv der til maleriene sine. Han studerte i 1909-1917 Statens kunstakademi med Christian Krohg som lærer, og debuterte med utstilling i Bergen i 1911. Han deltok på Høstutstillingen 1912 til 1917, og vestlandsmalernes utstillinger i Kunstnernes hus i mellomkrigstiden.[1] I 1931 forsøkte han å selge fem maleri signert med «Nikolai Astrup», for dette ble han dømt til 75 dagers betinget fengsel. Tidligere hadde han levert et bilde til Høstutstillingen med Astrups signatur som en demonstrasjon.
(1853 - 1928)
Niels Bergslien var ein norsk biletkunstnar fødd på Voss. Han verka både som kunstmålar, teiknar og bilethoggar, og kan knytast til nasjonalromantikken.
Nils Bergslien var brorson til bilethoggaren Brynjulf Bergslien og kunstmålaren Knut Bergslien.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read More(1916 - 2002)
Knut Rumohr er fødd på Frønningen i Sognefjorden. Med unntak av kortare og lengre opphald i Oslo, har Rumohr vore busett i Sogn i heile sitt liv. Rumohr vert til vanleg kalla målar, grafikar og teiknar. Han er i dag med sine skarpe og markante fargar, og si personlege abstrakte måling, den mest kjende og velrenommerte her i Sogn. Han er godt kjend i heile Noreg og utlandet, og er representert i mange kjende museum og galleri.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read More(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read MoreBjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule. Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1863–1929)
Cooper var fødd i Svinton, Lancashire. Han studerte ved Westminster School of Art. Cooper kom for første gong til Noreg i 1891, og me finn namnet hans i Kvikne's sine gjestebøker 15.november det året. Cooper vart ein ekte Noregsven, og bygde "Cooperhuset" her i Balestrand. Huset er i dragestil, og er å finne bak ekspedisjonen på kaien. Cooper gifta seg med Mathilde Marie Valentinsen frå balestrand, og dei fekk tre born. Sonen William tok opp målarkunsten etter far sin, og var svært glad i Balestrand. William fekk sonen Julian, som også er kunstmålar.
Read More(1900-1936)
Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.
Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Read More(1877-1954)
Blessum er fødd i Marstein i Romsdal. Han var målar og reiselivsmann.
Han budde mesteparten av livet sitt i USA, der har leia Norges Statsbaner sitt reisekontor i New York frå 1923 til 1936.
(1889 - 1968)
Printz var fødd på Nes på Romerike. Han studerte i Kristiania under mellom andre Christian Krogh og Halfdan Strøm. Han budde i Balestrand ganske lenge, og var godt likt av bygdefolket. Det finst mange bileter av Printz her i Balestrand.
Read More(1889 - 1968)
Printz var fødd på Nes på Romerike. Han studerte i Kristiania under mellom andre Christian Krogh og Halfdan Strøm. Han budde i Balestrand ganske lenge, og var godt likt av bygdefolket. Det finst mange bileter av Printz her i Balestrand.
Read MoreJohan Tenol-Tuxen var kunstmaler fra Vik i Sogn. Han var hovedsakelig selvlært, men fikk noe opplæring av maleren Bernhard Hinna fra Jæren.
Nikolai Astrup var kjent med Tenol-Tuxens talent og anbefalte at han skulle få stipend fra kulturdepartementet. Tenol-Tuxen er mest kjent for landskapsmotiver med motiv fra ulike steder i Sogn. Han har et særegent fargevalg som samsvarer godt med vestlandsnaturen.
Read More(1877 - 1944)
Han malte bilete frå alle verdsdelar, men spesielt kjend i Noreg for Norlandsmaleri.
S. gikk til sjøs som ganske ung og sparte penger for å kunne bli kunstner. Han begynte sine studier i Wien 19 år gammel og ble senere en av Norges mest bereiste malere. Han malte motiver fra alle verdensdeler, men er spesielt kjent i Skandinavia som nordlandsmaleren med evne til å gjengi fargene i solnedgang og nordlys og det trolske i nordlandsnaturen. I Hamburg stilte han i 1904 ut et større bilde, Krydseren Prins Heinrich på vei til Aalesund.
(1848 - 1918)
Eilert Adelsteen Normann (1. mai 1848–26. desember 1918) var ein norsk målar. Han utdanna seg i Düsseldorf i Tyskland og busette seg der. Sommarstid reiste han rundt i Nord-Noreg og laga skisser. Han spesialiserte seg på romantiske fjordlandskap, gjerne med ein liten dampbåt eller seglbåt på spegelblankt hav. Normann var den fyrste frå Nord-Noreg som etablerte seg som kunstmålar.
Normann var son til ein gardbrukar og handelsmann på Vågøya i Bodin. Etter å ha rabeidd som krambusvein hos kjøpmann Koch i Bodø by, reiste han til Bergen og seinare København for å lære seg handelsyrket. Under studiane i København tok kunstinteressa overhand. Åra 1869-73 studerte han ved kunstakademiet i Düsseldorf, der han vart mykje påverka av tradisjonen til landsmannen Hans Gude. Han vart såleis ein typisk sein-düsseldorfar. Normann fann seg også ektemake og fast adresse i Rhin-byen, i ei tid då andre norske målarar søkte mot Paris.
Med sin bakgrunn frå Nordland spesialiserte Normann seg på norske fjordlandskap. Motiva fann han især i Lofoten og Nord-Norge elles, samt rundt Sognefjorden. På studiereisene i Noreg tok han skisser som han brukte til å komponere landskapsbilete i storformat. Fjordmotiva hans er gjerne prega av stupbratte fjell over solblank fjord og sjø. Lyset spela ei stor rolle i Normann sine bilete, han var av dei fyrste norske målarane som nytta midnattssola som motiv. Han skal vere opphavsmann til termen «midnattssolas land». Måleria hans vart svært populære hos det tyske kunstpublikum.
Read MoreJakob Weidemann var en norsk kunstner. Weidemann regnes som en av de viktigste kunstnerne innen norsk modernisme på 1950-tallet, og han var en foregangsperson for det abstrakte maleriet i Norge i tiårene etter andre verdenskrig. Weidemanns verk «Storfuglen letter» (1959) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.
Han vokste opp på Steinkjer og 11 år gammel flyttet han til Oslo for å bo hos moren, som da var gift. Han er utdannet ved Bergen Kunsthåndverkskole (1939), Ole B. Eides malerskole (Bergen 1940-) og Kunstakademiet i Oslo (1941–). Jacob Weidemanns første utstilling – på Blomqvist, Oslo i 1946 – ble et kunstnerisk gjennombrudd.
Karakteristisk er hans abstrakte, ekspresjonistiske malerier med naturen som inspirasjonskilde. Etter en del eksperimentering med forskjellige stilarter på 40 og 50-tallet slo Weidemann endelig rot i noe som kan kalles enekspressiv, lyrisk-abstrakt kunst med naturen som inspirasjonskilde og utgangspunkt. Flere av hans senere arbeider kalles «Inntrykk fra naturen». Andre kjente titler er «Interiør», «Veien til Jerusalem», «Storfuglen letter», «Tåke i Getsemane» og «Hommage à El Greco».
Han har utført monumentalarbeider i Steinkjer kirke (1965) og i Store Maihaugsal på Lillehammer (1967).
Weidemann var gift med Anne Marie Frøisland, datter av Frøis Frøisland. Deres kunstnerhjem Ringsveen ved Lillehammer er overdratt til en stiftelse, som har til formål å stille eiendommen til disposisjon som bolig for yngre kunstnere.
Read MoreIngen informasjon om kunstar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1923 -2001)
Jakob Weidemann var en norsk kunstner. Weidemann regnes som en av de viktigste kunstnerne innen norsk modernisme på 1950-tallet, og han var en foregangsperson for det abstrakte maleriet i Norge i tiårene etter andre verdenskrig.
Weidemanns verk «Storfuglen letter» (1959) er kåret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk.
Han vokste opp på Steinkjer og 11 år gammel flyttet han til Oslo for å bo hos moren, som da var gift. Han er utdannet ved Bergen Kunsthåndverkskole (1939), Ole B. Eides malerskole (Bergen 1940-) og Kunstakademiet i Oslo (1941–). Jacob Weidemanns første utstilling – på Blomqvist, Oslo i 1946 – ble et kunstnerisk gjennombrudd.
Karakteristisk er hans abstrakte, ekspresjonistiske malerier med naturen som inspirasjonskilde. Etter en del eksperimentering med forskjellige stilarter på 40 og 50-tallet slo Weidemann endelig rot i noe som kan kalles enekspressiv, lyrisk-abstrakt kunst med naturen som inspirasjonskilde og utgangspunkt. Flere av hans senere arbeider kalles «Inntrykk fra naturen». Andre kjente titler er «Interiør», «Veien til Jerusalem», «Storfuglen letter», «Tåke i Getsemane» og «Hommage à El Greco».
Han har utført monumentalarbeider i Steinkjer kirke (1965) og i Store Maihaugsal på Lillehammer (1967).
Weidemann var gift med Anne Marie Frøisland, datter av Frøis Frøisland. Deres kunstnerhjem Ringsveen ved Lillehammer er overdratt til en stiftelse, som har til formål å stille eiendommen til disposisjon som bolig for yngre kunstnere.
Read MoreIngen informasjon om kunstnar.
Read More(1916 - 2002)
Knut Rumohr er fødd på Frønningen i Sognefjorden. Med unntak av kortare og lengre opphald i Oslo, har Rumohr vore busett i Sogn i heile sitt liv. Rumohr vert til vanleg kalla målar, grafikar og teiknar.
Han er i dag med sine skarpe og markante fargar, og si personlege abstrakte måling, den mest kjende og velrenommerte her i Sogn. Han er godt kjend i heile Noreg og utlandet, og er representert i mange kjende museum og galleri.
Read More(1916 - 2002)
Knut Rumohr er fødd på Frønningen i Sognefjorden. Med unntak av kortare og lengre opphald i Oslo, har Rumohr vore busett i Sogn i heile sitt liv.
Rumohr vert til vanleg kalla målar, grafikar og teiknar. Han er i dag med sine skarpe og markante fargar, og si personlege abstrakte måling, den mest kjende og velrenommerte her i Sogn.
Han er godt kjend i heile Noreg og utlandet, og er representert i mange kjende museum og galleri.
Read More(1916 - 2002)
Knut Rumohr er fødd på Frønningen i Sognefjorden. Med unntak av kortare og lengre opphald i Oslo, har Rumohr vore busett i Sogn i heile sitt liv.
Rumohr vert til vanleg kalla målar, grafikar og teiknar. Han er i dag med sine skarpe og markante fargar, og si personlege abstrakte måling, den mest kjende og velrenommerte her i Sogn.
Han er godt kjend i heile Noreg og utlandet, og er representert i mange kjende museum og galleri.
Read More(1916 - 2002)
Knut Rumohr er fødd på Frønningen i Sognefjorden. Med unntak av kortare og lengre opphald i Oslo, har Rumohr vore busett i Sogn i heile sitt liv.
Rumohr vert til vanleg kalla målar, grafikar og teiknar. Han er i dag med sine skarpe og markante fargar, og si personlege abstrakte måling, den mest kjende og velrenommerte her i Sogn.
Han er godt kjend i heile Noreg og utlandet, og er representert i mange kjende museum og galleri.
Read More(1887 - 1954)
Knut Rumohr er fødd på Frønningen i Sognefjorden. Med unntak av kortare og lengre opphald i Oslo, har Rumohr vore busett i Sogn i heile sitt liv.
Rumohr vert til vanleg kalla målar, grafikar og teiknar. Han er i dag med sine skarpe og markante fargar, og si personlege abstrakte måling, den mest kjende og velrenommerte her i Sogn.
Han er godt kjend i heile Noreg og utlandet, og er representert i mange kjende museum og galleri.
Read More(1916 - 2002)
Knut Rumohr er fødd på Frønningen i Sognefjorden. Med unntak av kortare og lengre opphald i Oslo, har Rumohr vore busett i Sogn i heile sitt liv. Rumohr vert til vanleg kalla målar, grafikar og teiknar.
Han er i dag med sine skarpe og markante fargar, og si personlege abstrakte måling, den mest kjende og velrenommerte her i Sogn.
Han er godt kjend i heile Noreg og utlandet, og er representert i mange kjende museum og galleri.
Read More(1916 - 2002)
Knut Rumohr er fødd på Frønningen i Sognefjorden. Med unntak av kortare og lengre opphald i Oslo, har Rumohr vore busett i Sogn i heile sitt liv. Rumohr vert til vanleg kalla målar, grafikar og teiknar.
Han er i dag med sine skarpe og markante fargar, og si personlege abstrakte måling, den mest kjende og velrenommerte her i Sogn.
Han er godt kjend i heile Noreg og utlandet, og er representert i mange kjende museum og galleri.
Read More(1881 - 1961)
Ivar Hansson Høyvik (1881-1961) frå Gulen, busett i Balestrand. Møbelsnikkar og treskjerar.
Utdanna i lære hjå Magnus Dagestad ved Voss Kunsthandverksskule. Kom til Balestrand i 1905 saman med kona Eli, som var kunstvevar. Han har utsmykka fleire av villaene i Balestrand med treskjering i drakestil
Høyvik er mest kjend som meistaren bak utskjeringane og møblane i "Høyvik-salen". Heile salen er møblert av Høyvik, med bord, stolar, portalar og speilrammer i drakestil.
Read More
