(1849 - 1937)

Etter offiserseksamen i 1871 tjenestegjorde D. i den Bergenske Brigade inntil han i 1874 tok avskjed som offiser og bestemte seg for å bli maler. D. stilte første gang ut i Düsseldorf i 1876 og på verdensutstillingen i Philadelphia samme år. Allerede da hadde han funnet en stil og en motivkrets som han senere ikke forlot.

D. bodde i Berlin fra 1888, men reiste hver sommer til Balestrand for å lage skisser av Vestlandsnaturen. Fra 1919 var han bosatt i Balestrand. Som 16-åring leverte D. tegninger av diverse etnologisk materiale via Eilert Sundt til Folkevennen (Brevsamling 240 UBO). Disse er preget av stor tegneferdighet.

D. skildrer som oftest Vestlandsnatur i strålende solskinn, befolket med leende og smilende personer i folkedrakter. Bildene har ofte et anekdotisk innhold. D. ble aldri høyt vurdert som kunstner av de toneangivende kretser i Norge, men han fant et stort marked for sin kunst i utlandet, især hos private samlere. Han stod høyt i kurs hos keiser Wilhelm 1. og særlig hos keiser Wilhelm 2., som kjøpte mange av bildene hans og besøkte ham på sine Norgesreiser. D. var Wilhelm 2.s konsulent ved reisingen av Frithjof-statuen i Vangsnes. I Balestrand-tiden skrev D. flere polemiske skrifter, bl.a. mot samtidens kunst.

Read More