Eva Langaas (1940 - 2016) var en kunstner med internasjonal appell og med grafikk som kjennetegnes av sensuelle former i frodig fargespill. Langaas var opprinnelig utdannet tekstilkunstner, men mange år med tungt fysisk arbeid innen tekstilfaget bidro til at hun begynte å arbeide med grafikk og malerier. Hennes litografier bærer likevel spor av en tekstilkunstner.
 
Langaas hadde utstråling og en evne til å skape trivsel rundt seg, noe som gir seg utslag i hennes fargerike litografier. Motivene og fargeflatene gir rom for fundering, og til å gå på oppdagelsesferd i rommet. Hennes naturbilder er dramatiske og ligger i grenselandet mellom det abstrakte og figurative ofte med innslag av kjente symboler. Eva Langaas debuterte på høstutstillingen i Oslo i 1972 og hadde sin første separatutstilling på det prestisjefylte galleriet i Helland Kungsträdgården i Stockholm noen år senere. Hun har også hatt utstillinger i Roma, Geneve, Singapore, New York og Paris.

Read More

Ingen informasjon om kunstnar.

Read More

Frithjof Smith-Hald

Pike med vogn og smørkringle. Frithjof Smith-Hald. 1887. Digitalt Museum Dag Andre Ivarsøy/Nasjonalmuseet. Gjengitt med tillatelse
S.-H. begynte tidlig å bruke begge foreldrenes etternavn. Han skulle bli forretningsmann, men bestemte seg snart for kunstnerbanen og fikk sin utdannelse på Tegneskolen og J. F. Eckersbergs malerskole i Kristiania 1865 - 70. Christian Skredsvig har gitt en fornøyelig skildring av ham i disse årene. Så fulgte studier i Karlsruhe og Düsseldorf 1871 - 78. Et besøk i Paris like etter nyttår 1876 åpnet hans øyne for den nye franske kunst, og S.-H. flyttet i 1878 til Paris, der han med smidig tilpasningsevne tilegnet seg den franske salon-realisme med dens gråstemte valørmaleri og folkelige motiver. Disse hentet S.-H. gjerne fra Norge, helst utførte han strand- og sjøbilder med staffasje av fiskere og sjøfolk. Ofte malte han stemningsbetonte bilder med måneskinn og solnedganger ved sommer og vinter. Andre motiver hentet han fra den franske og engelske kanalkyst. Disse bildene ble meget populære, og i de tidlige 80-årene representerte S.-H. norsk landskapskunst nesten alene på Paris-salonen, der han årlig deltok. Han fikk velvillig kritikk av de franske kunstanmeldere og ble innkjøpt til en rekke av landets museer, også enkelte tyske og nederlandske. Således ervervet museet i Lille Dampskipsstasjon i Norge (1880), Haag Vinteraften ved havet (1882), Reims Sommernatt i Norge (1888), Rouen Garnrensning, Louvre, Paris Det gamle fiskegarn, La Rochelle Garnet, Bordeaux Oktoberaften i Norge, Montpellier Hjem fra arbeid. Andre arbeider kom til Boulogne og Le Havre, til tyske samlinger f.eks. i Köln (Hjem fra fiske, 1880) og Danzig og til Agnew Gallery, London (Morgen i Conwall og Engstelse). S.-H. solgte også til store privatsamlinger i Paris, London og USA. I Norge er det forholdsvis få arbeider av S.-H., en god del ble ødelagt da huset til hans sønn i Bergen brant ned.

Read More

Ingen informasjon om kunstar.

Read More

Terje Grøstad var en norsk grafiker fra Seljord i Telemark. Faren var bokhandler, og Terje Grøstad vokste opp i Drammen. Familien bosatte seg i Oslo i 1945. Samme år ble Grøstad elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Karl Høgberg.

Read More

Malaren Nikolai Astrup virket i tida frå omkring 1900 til slutten av 1920-åra. Han budde og virket i Jølster i Sogn og Fjordane, bygda der han var vokst opp, og maleria og grafikken hans er sterkt prega av naturen og bygdemiljøet. Han utvikla ein koloristisk rik og personleg kunst, merka av ein mystisk betont naturoppleving. Maleria av jonsokbål frå åra 1902–12 er blant hans mest kjende verk. Heimen hans, Astruptunet sør for Jølstervatnet, er no museum.

Han var elev av Harriet Backer 1899–1901 og neste år av Christian Krohg i Paris. Bortsett frå kortvarige reiser til England, Spania og Algerie levde Astrup frå 1905 til sin død på sin gård i Jølster.

Nikolai Astrup utforma i intimt samspel med naturen og det særprega bygdemiljøet ein koloristisk rik, sterkt personleg kunst, fylt av ein mystisk betont, nesten panteistisk naturoppleving. Ein djup romantisk tone kjenneteikner mange av hans tidlige arbeid, som Vårkveldsol (1902) og dei forskjellige utgåvene med Jonsokbål, frå åra 1902–12.

Astrup sin kunst er særleg godt representert i Bergen Kunstmuseum der ein meget omfattande samling maleri, grafikk og teikningar er langtidsdeponert av Sparebankstiftelsen DNB. Astrup er og representert med ei rekke sentrale arbeider i Rasmus Meyers Samlinger. Seinare blei hans kunst lysare i tonen, ofte lyrisk drømmande som i dei mange vårkveldsbilete og saftiggrønne sommarlandskap. Dei har ofte eit visst naivistisk preg, delvis inspirert av Henri Rousseau.

I sine fargetresnitt blei Astrup banebrytande. Dei finst i mange fargevariantar, ofte og retusjert med pensel: Fugl på stein, Revebjeller, Soleinatt, Plognatten og Kvennagongsvatten. Astrup illustrerte H. E. Kincks Vestlandsnoveller (utg. 1942).

Read More

David Kindleberger (1834-1921)

Amerikansk marinelege og hobbymålar som på 1900-talet slo seg ned i Balestrand. David var fødd i Smithville, Origon. Etter studie ved Wittenberg College gjekk han i 1859 inn i U.S.N. som marinelege. Han hadde ei lang militær karriere, og sjøl etter han var pensjonist hadde han fleire stillingar i den amerikanske Sanitet, bl.a. sjef for U.S. Naval Hospital i Philadelphia og sjef for Naval Hospital i Guatemala (1914). Det er få stader det er gjeve opplysningar om at Kindleberger var kunstmålar, men for Balestrand står han helst fram som kunstmålar. Han fell naturleg saman med dei andre kunstmålarane som bygde seg drakestilvillaer her. Han var ingen stor kunstmålar, men på sitt beste kunne han skape flotte verk av feks. Balestrand.

Read More

Tranås vaks opp i Førde, budde mesteparten av sitt liv i Stryn, Nordfjord, og tilbrakte dei siste åra på Lillehammer. Han var eit mangesidig talent, blei som ung regna som ein lovande malar, og skreiv tre bøker i åra 1900-10. Under opphaldet i København holdt han ei rekke foredrag i studentersamfund og kunstnarforeiningar. Tranås malte fleire dramatiske figurkomposisjonar (For seint, 1905, og Jernbyrden, før 1920), og ei rekke landskapsmotiv frå Nord- og Sunnfjord, kor han veksla mellom ein særprega romantisk mystisisme og stillferdige og følsomt oppfatta naturstudiar.

Read More

(1900-1936)

Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.

Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.

Read More

Ingen informasjon om kunstnar.

Read More

(1863–1929)

Cooper var fødd i Svinton, Lancashire. Han studerte ved Westminster School of Art. Cooper kom for første gong til Noreg i 1891, og me finn namnet hans i Kvikne's sine gjestebøker 15.november det året. Cooper vart ein ekte Noregsven, og bygde "Cooperhuset" her i Balestrand. Huset er i dragestil, og er å finne bak ekspedisjonen på kaien. Cooper gifta seg med Mathilde Marie Valentinsen frå balestrand, og dei fekk tre born. Sonen William tok opp målarkunsten etter far sin, og var svært glad i Balestrand. William fekk sonen Julian, som også er kunstmålar.

Read More

(1900-1936)

Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.

Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.

Read More

(1889 - 1968)

Printz var fødd på Nes på Romerike. Han studerte i Kristiania under mellom andre Christian Krogh og Halfdan Strøm. Han budde i Balestrand ganske lenge, og var godt likt av bygdefolket. Det finst mange bileter av Printz her i Balestrand.

Read More

(1889 - 1968)

Printz var fødd på Nes på Romerike. Han studerte i Kristiania under mellom andre Christian Krogh og Halfdan Strøm. Han budde i Balestrand ganske lenge, og var godt likt av bygdefolket. Det finst mange bileter av Printz her i Balestrand.

Read More

Johan Tenol-Tuxen var kunstmaler fra Vik i Sogn. Han var hovedsakelig selvlært, men fikk noe opplæring av maleren Bernhard Hinna fra Jæren.

Nikolai Astrup var kjent med Tenol-Tuxens talent og anbefalte at han skulle få stipend fra kulturdepartementet. Tenol-Tuxen er mest kjent for landskapsmotiver med motiv fra ulike steder i Sogn. Han har et særegent fargevalg som samsvarer godt med vestlandsnaturen.

Read More

(1877 - 1944)

Han malte bilete frå alle verdsdelar, men spesielt kjend i Noreg for Norlandsmaleri.
S. gikk til sjøs som ganske ung og sparte penger for å kunne bli kunstner. Han begynte sine studier i Wien 19 år gammel og ble senere en av Norges mest bereiste malere. Han malte motiver fra alle verdensdeler, men er spesielt kjent i Skandinavia som nordlandsmaleren med evne til å gjengi fargene i solnedgang og nordlys og det trolske i nordlandsnaturen. I Hamburg stilte han i 1904 ut et større bilde, Krydseren Prins Heinrich på vei til Aalesund.

Read More

(1848 - 1918)

Eilert Adelsteen Normann (1. mai 1848–26. desember 1918) var ein norsk målar. Han utdanna seg i Düsseldorf i Tyskland og busette seg der. Sommarstid reiste han rundt i Nord-Noreg og laga skisser. Han spesialiserte seg på romantiske fjordlandskap, gjerne med ein liten dampbåt eller seglbåt på spegelblankt hav. Normann var den fyrste frå Nord-Noreg som etablerte seg som kunstmålar.

Normann var son til ein gardbrukar og handelsmann på Vågøya i Bodin. Etter å ha rabeidd som krambusvein hos kjøpmann Koch i Bodø by, reiste han til Bergen og seinare København for å lære seg handelsyrket. Under studiane i København tok kunstinteressa overhand. Åra 1869-73 studerte han ved kunstakademiet i Düsseldorf, der han vart mykje påverka av tradisjonen til landsmannen Hans Gude. Han vart såleis ein typisk sein-düsseldorfar. Normann fann seg også ektemake og fast adresse i Rhin-byen, i ei tid då andre norske målarar søkte mot Paris.

Med sin bakgrunn frå Nordland spesialiserte Normann seg på norske fjordlandskap. Motiva fann han især i Lofoten og Nord-Norge elles, samt rundt Sognefjorden. På studiereisene i Noreg tok han skisser som han brukte til å komponere landskapsbilete i storformat. Fjordmotiva hans er gjerne prega av stupbratte fjell over solblank fjord og sjø. Lyset spela ei stor rolle i Normann sine bilete, han var av dei fyrste norske målarane som nytta midnattssola som motiv. Han skal vere opphavsmann til termen «midnattssolas land». Måleria hans vart svært populære hos det tyske kunstpublikum.

Read More

Ingen informasjon om kunstnar.

Read More

Ingen informasjon om kunstnar.

Read More

Ingen informasjon om kunstnar.

Read More

Ingen informasjon om kunstnar.

Read More