Kunstguide:
Adelsteen Normann - Frå Lærdalsøyri
(1848 - 1918)
Eilert Adelsteen Normann (1. mai 1848–26. desember 1918) var ein norsk målar. Han utdanna seg i Düsseldorf i Tyskland og busette seg der. Sommarstid reiste han rundt i Nord-Noreg og laga skisser. Han spesialiserte seg på romantiske fjordlandskap, gjerne med ein liten dampbåt eller seglbåt på spegelblankt hav. Normann var den fyrste frå Nord-Noreg som etablerte seg som kunstmålar.
Normann var son til ein gardbrukar og handelsmann på Vågøya i Bodin. Etter å ha rabeidd som krambusvein hos kjøpmann Koch i Bodø by, reiste han til Bergen og seinare København for å lære seg handelsyrket. Under studiane i København tok kunstinteressa overhand. Åra 1869-73 studerte han ved kunstakademiet i Düsseldorf, der han vart mykje påverka av tradisjonen til landsmannen Hans Gude. Han vart såleis ein typisk sein-düsseldorfar. Normann fann seg også ektemake og fast adresse i Rhin-byen, i ei tid då andre norske målarar søkte mot Paris.
Med sin bakgrunn frå Nordland spesialiserte Normann seg på norske fjordlandskap. Motiva fann han især i Lofoten og Nord-Norge elles, samt rundt Sognefjorden. På studiereisene i Noreg tok han skisser som han brukte til å komponere landskapsbilete i storformat. Fjordmotiva hans er gjerne prega av stupbratte fjell over solblank fjord og sjø. Lyset spela ei stor rolle i Normann sine bilete, han var av dei fyrste norske målarane som nytta midnattssola som motiv. Han skal vere opphavsmann til termen «midnattssolas land». Måleria hans vart svært populære hos det tyske kunstpublikum.
Franz Wilhelm Schiertz - Vid Bondhusbreen
(1813 - 1887)
Franz Wilhelm Schiertz (født 4. august 1813 i Leipzig; død 6. oktober 1887 i Balestrand) var en tysk-norsk maler og arkitekt.
Schiertz, sønnen av Johann Friedrich Elias Schiertz, var elev av nordmannen Johan Christian Klausson Dahl (1788–1857) i Dresden og ble kjent som landskapsmaler.
I 1836 ble han sendt til Norge for å lage arkitekturtegninger av stavkirkene i Borgund, Heddal og Urnes, som ble utgitt i Dahls verk om Norske trebygninger i 1837.
I 1841 ble stavkirken på Vang i Valdres solgt. Etter at Dahl forgjeves forsøkte å holde den i landet, fikk han den prøyssiske kongen Friedrich Wilhelm IV til å kjøpe kirken. Schiertz fikk oppdraget med å overvåke og dokumentere rivingen, transporten og gjenoppbygningen ved Krummhübel i Niederschlesien (i dag Karparcz i Polen).
I 1844 var han med Dahl på Norgereise. I revolusjonsåret 1848 støttet han oppviglerne og var nødt til å forlate Dresden. I 1851 dro han til Bergen. Schiertz utførte oppmålingstegninger Håkonshallen på oppdrag av J. C. Dahl. Den 10. mai 1856 giftet han seg i Selje med Karen Sophie Reusch Koren (født 26. august 1832 i Bergen; død 23. mars 1933), datteren til Paul Schonevig Stub Koren og Henriette Christiana Rulfs.
Han var tegner for Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78. Han var tegnelærer til Fridtjof Nansen og Ludvig Munthe. Han var også lærer for den unge Anders Askevold.
Graven hans befinner seg på Tjugum kirkegård ved Balestrand.
Einar Enblom - Frå Fjærland
(1900-1936)
Emblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Emblom "Balholm-målar". Me veit at Emblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar. Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Emblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.
Hans Andreas Dahl - Landskap
(1881 - 1919)
Hans Andreas Dahl var son av Prof. Hans Dahl og Helene Bewer. Han var fødd i Düsseldorf, men vaks opp i Berlin. Hans Andreas var med foreldra sine på sommarferie i Noreg og Balestrand. Første gongen vi veit sikkert var i 1891. Han budde då med mora og systera si på Kvikne's Hotel i 10 veker. Han hadde ingen formell kunstutdanning, men mange meiner at han kunstnerisk sett var betre enn far sin. I 1910 fekk han bygd sitt eige atelier rett ovanfor villaen til far sin.
Omkring 1908 gifte Hans Andreas seg med Lorna Bellew frå England, og dei fekk to born, Francis og Eric. I 1919 fekk Hans Andreas lungebetenelse og døydde, berre 38 år gammal.
Hans Andreas Dahl - Landskap
(1881 - 1919)
Hans Andreas Dahl var son av Prof. Hans Dahl og Helene Bewer. Han var fødd i Düsseldorf, men vaks opp i Berlin. Hans Andreas var med foreldra sine på sommarferie i Noreg og Balestrand. Første gongen vi veit sikkert var i 1891. Han budde då med mora og systera si på Kvikne's Hotel i 10 veker. Han hadde ingen formell kunstutdanning, men mange meiner at han kunstnerisk sett var betre enn far sin. I 1910 fekk han bygd sitt eige atelier rett ovanfor villaen til far sin.
Omkring 1908 gifte Hans Andreas seg med Lorna Bellew frå England, og dei fekk to born, Francis og Eric. I 1919 fekk Hans Andreas lungebetenelse og døydde, berre 38 år gammal.
Håkon Kaulum - Frå Fjærland
(1863 - 1933)
Kaulum er fødd i Bergen. Første gongen ein finn Kaulum i Balestrand er i gjestebøkene til hotellet i 1897. Han var spesielt oppteken av Esefjell. Han flytta til Balestrand og bygde huset "Jotunheimen", som vart teken av snøskred i 1928. Dette året var eit ulukkesår for Balestrand, med mange snøskred og menneskeliv som gjekk tapt. Då Jotunheimen vart teken av skreda, forsvann eit orginalt hus med mykje kunst. Han døyde i Kristiania.
Clarin Amaldus Nielsen - Frå Munken
(1838 - 1932)
Nielsen var fødd i Mandal, og vil til vanleg bli kalla sørlandsmålar. Han studerte i Düsseldorf, der han hadde Hans Gude som lærar. Han gjorde mange studieturar, og vart interessert i Vestlandsfjordane. Nielsen er ein av mange som foreviga "Munkastova" i Munken. Dette gjorde han i 1865. Biletet er av fagfolk vurdert som eitt av Nielsen sine beste.
Aase Kvikne Bjordal - Hotellet 1890
(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
Aase Kvikne Bjordal - Gjestgiveriet 1877
(1921 - 2009)
Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.
Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.
46. Hans Dahl - Skisser
(1849 - 1937)
Etter offiserseksamen i 1871 tjenestegjorde D. i den Bergenske Brigade inntil han i 1874 tok avskjed som offiser og bestemte seg for å bli maler. D. stilte første gang ut i Düsseldorf i 1876 og på verdensutstillingen i Philadelphia samme år. Allerede da hadde han funnet en stil og en motivkrets som han senere ikke forlot.
D. bodde i Berlin fra 1888, men reiste hver sommer til Balestrand for å lage skisser av Vestlandsnaturen. Fra 1919 var han bosatt i Balestrand. Som 16-åring leverte D. tegninger av diverse etnologisk materiale via Eilert Sundt til Folkevennen (Brevsamling 240 UBO). Disse er preget av stor tegneferdighet.
D. skildrer som oftest Vestlandsnatur i strålende solskinn, befolket med leende og smilende personer i folkedrakter. Bildene har ofte et anekdotisk innhold. D. ble aldri høyt vurdert som kunstner av de toneangivende kretser i Norge, men han fant et stort marked for sin kunst i utlandet, især hos private samlere. Han stod høyt i kurs hos keiser Wilhelm 1. og særlig hos keiser Wilhelm 2., som kjøpte mange av bildene hans og besøkte ham på sine Norgesreiser. D. var Wilhelm 2.s konsulent ved reisingen av Frithjof-statuen i Vangsnes. I Balestrand-tiden skrev D. flere polemiske skrifter, bl.a. mot samtidens kunst.
47. Hans Dahl - Skisser
(1849 - 1937)
Etter offiserseksamen i 1871 tjenestegjorde D. i den Bergenske Brigade inntil han i 1874 tok avskjed som offiser og bestemte seg for å bli maler. D. stilte første gang ut i Düsseldorf i 1876 og på verdensutstillingen i Philadelphia samme år. Allerede da hadde han funnet en stil og en motivkrets som han senere ikke forlot.
D. bodde i Berlin fra 1888, men reiste hver sommer til Balestrand for å lage skisser av Vestlandsnaturen. Fra 1919 var han bosatt i Balestrand. Som 16-åring leverte D. tegninger av diverse etnologisk materiale via Eilert Sundt til Folkevennen (Brevsamling 240 UBO). Disse er preget av stor tegneferdighet.
D. skildrer som oftest Vestlandsnatur i strålende solskinn, befolket med leende og smilende personer i folkedrakter. Bildene har ofte et anekdotisk innhold. D. ble aldri høyt vurdert som kunstner av de toneangivende kretser i Norge, men han fant et stort marked for sin kunst i utlandet, især hos private samlere. Han stod høyt i kurs hos keiser Wilhelm 1. og særlig hos keiser Wilhelm 2., som kjøpte mange av bildene hans og besøkte ham på sine Norgesreiser. D. var Wilhelm 2.s konsulent ved reisingen av Frithjof-statuen i Vangsnes. I Balestrand-tiden skrev D. flere polemiske skrifter, bl.a. mot samtidens kunst.
48. Johannes Johannessen - Esefjella
(1859 - 1929)
Johannessen var fødd i Bergen, men etter at han bygde seg hus her i Balestrand, budde han for det meste her. Han bygde kanskje den vakraste villaen her i Balestrand. Johannessen hadde etter alt å døme ingen formell utdanning som kunstmålar.
I Balestrand let han etter seg mange måleri, som vert sett stor pris på. Omgang som han hadde med Adelsten Normann og Hans Dahl, var det eit aktivt kunstnarmiljø her i byrjinga av dette århundre. Han døydde i Balestrand 67 år gamal, og vart gravlagd på Tjugum kyrkje.
Johannes Grimelund - Fruktblomst med Rambera i bakgrunn
(1842 - 1917)
G. hadde under studietiden vært innom J.Fr. Eckersbergs malerskole, men det var først under en rekreasjonsreise til Italia 1869–70 at han for alvor tenkte å bli kunstner. Han tilbrakte på nedturen et par måneder hos Gude i Karlsruhe, kopierte to av hans akvareller, og ble oppmuntret av Gude. Sommeren 1871 malte han studier i Fåberg i Gudbrandsdalen (Skuronn i Bergen Billedgalleri), oppgav så sin lærerstilling og drog om høsten på Gudes oppfordring til Karlsruhe. Vinteren 1871–72 tegnet han akt på Kunstakademiet der. Han ville utdanne seg til både figur- og landskapsmaler, men bestemte seg snart for det siste. Om somrene var han på studiereiser i Schwarzwald (1872), sammen med Gude på Snarøya utenfor Sandvika (1873), og 1875 og -76 i Bohuslän. I 1872 debuterte han i Christiania Kunstforening med to landskaper. Motivene var til å begynne med gjerne norske sommerstemninger med bjørkeskog, foruten tyske motiver, populære temaer som han solgte til kunstforeninger både i Christiania, Bergen, Trondheim, Stockholm og Karlsruhe. Med Morgen i Birkeskoven (1875) vant han så sin første offisielle anerkjennelse, en sølvmedalje på utstillingen i Philadelphia 1876. Disse ungdomsbildene er sterkt preget av Gudes skole. Etter overflytningen til Paris 1875 ble hans landskaper også der snart populære.
