Posts in Peisestova
Inge Rotevatn - ukjent motiv

Rotevant er først og fremst kjent som tegner og grafiker, men han arbeider og med større bilete i tusj, tempera, akvarell og olje. Hans billedverden har sitt utgangspunkt i den klassiske kulturhistorie. I akademitiden reindyrka han eit sterkt abstrahert formspråk med gotiske arkitekturformer og klassiske tempelfasader som gjennomgangstema. Oppholda i Paris, Hellas, Italia og Spania fekk avgjerande betydning for denne utvikling som kulminerte i ei rekke Notre Dame-motiv frå 1960-åra. I desse bildene framstår arkitekturfragmentene både som symbol og som strukturer i ein streng billedkomposisjon, f.eks. Ikonostasen (akvarell og tempera, Høstutstillingen 1963). Byggverket er her dekomponert til rektangulære fargefelt som fyller heile billedflaten i parallelle plan. Dei dempede ulmande fargane varierer mellom transparente og tette parti og skapar fornemmelse av rom sett i eit vibrerande halvlys. I penneteikningar og raderingar behandles dei samme by-, hus- og arkitekturmotiv i ein karakteristisk finstreket teknikk av tette, kryssande linjer. Dei menneskelige figurer verkar ofte som små detaljer i dei overveldande byggverk.

Meir dramatisk og malerisk utførte Rotevatn ein rekke litterære motiv som Salomos høysangLa Divina CommediaDaphneDaphneCloë og Orpheus og Eurydike samt motiv fra Kristin Lavransdatter. Fra 70-åra blei hans bilete stort sett prega av ei mjukare linje, men uttrykksformen er ofte avhengig av teknikken han anvender. Rotevatn arbeider som grafiker med koldnålsraderinger, raderinger på plastplate, og litografier som bearbeides for hånd etter trykking. Han benytter og tusj og skrapeteknikk, f.eks. i illustrasjonane til Per Lønnings Tora-dråpa, kor en mer dekorativ flatestil er brukt. Serien Mattheuspasjonen (1980) er derimot flyktige, poetiske impresjoner fra Italia, utført i tusj med fjærpenn. Rotevatn arbeider utmerker seg ved ein presis og gjennomarbeidet form og utførelse. Dei retrospektive utstillingar, Klassiske fragmenter, fra 1981 og -82, viste at hans motivkrets framleis var konsentrert om eit menneskelig miljø med arkitekturen som det bærande element. I 1974 overtok Rotevatn den gamle sorenskrivergården Løken i Nordfjordeid, kor han sammen med Siv Jørstad driv Leikvin kunstsenter og galleri.

Read More
PeisestovaGasta Design
Inge Rotevatn - ukjent motiv

Rotevant er først og fremst kjent som tegner og grafiker, men han arbeider og med større bilete i tusj, tempera, akvarell og olje. Hans billedverden har sitt utgangspunkt i den klassiske kulturhistorie. I akademitiden reindyrka han eit sterkt abstrahert formspråk med gotiske arkitekturformer og klassiske tempelfasader som gjennomgangstema. Oppholda i Paris, Hellas, Italia og Spania fekk avgjerande betydning for denne utvikling som kulminerte i ei rekke Notre Dame-motiv frå 1960-åra. I desse bildene framstår arkitekturfragmentene både som symbol og som strukturer i ein streng billedkomposisjon, f.eks. Ikonostasen (akvarell og tempera, Høstutstillingen 1963). Byggverket er her dekomponert til rektangulære fargefelt som fyller heile billedflaten i parallelle plan. Dei dempede ulmande fargane varierer mellom transparente og tette parti og skapar fornemmelse av rom sett i eit vibrerande halvlys. I penneteikningar og raderingar behandles dei samme by-, hus- og arkitekturmotiv i ein karakteristisk finstreket teknikk av tette, kryssande linjer. Dei menneskelige figurer verkar ofte som små detaljer i dei overveldande byggverk.

Meir dramatisk og malerisk utførte Rotevatn ein rekke litterære motiv som Salomos høysangLa Divina CommediaDaphneDaphneCloë og Orpheus og Eurydike samt motiv fra Kristin Lavransdatter. Fra 70-åra blei hans bilete stort sett prega av ei mjukare linje, men uttrykksformen er ofte avhengig av teknikken han anvender. Rotevatn arbeider som grafiker med koldnålsraderinger, raderinger på plastplate, og litografier som bearbeides for hånd etter trykking. Han benytter og tusj og skrapeteknikk, f.eks. i illustrasjonane til Per Lønnings Tora-dråpa, kor en mer dekorativ flatestil er brukt. Serien Mattheuspasjonen (1980) er derimot flyktige, poetiske impresjoner fra Italia, utført i tusj med fjærpenn. Rotevatn arbeider utmerker seg ved ein presis og gjennomarbeidet form og utførelse. Dei retrospektive utstillingar, Klassiske fragmenter, fra 1981 og -82, viste at hans motivkrets framleis var konsentrert om eit menneskelig miljø med arkitekturen som det bærande element. I 1974 overtok Rotevatn den gamle sorenskrivergården Løken i Nordfjordeid, kor han sammen med Siv Jørstad driv Leikvin kunstsenter og galleri.

Read More
PeisestovaGasta Design
Inge Rotevatn - ukjent motiv

Rotevant er først og fremst kjent som tegner og grafiker, men han arbeider og med større bilete i tusj, tempera, akvarell og olje. Hans billedverden har sitt utgangspunkt i den klassiske kulturhistorie. I akademitiden reindyrka han eit sterkt abstrahert formspråk med gotiske arkitekturformer og klassiske tempelfasader som gjennomgangstema. Oppholda i Paris, Hellas, Italia og Spania fekk avgjerande betydning for denne utvikling som kulminerte i ei rekke Notre Dame-motiv frå 1960-åra. I desse bildene framstår arkitekturfragmentene både som symbol og som strukturer i ein streng billedkomposisjon, f.eks. Ikonostasen (akvarell og tempera, Høstutstillingen 1963). Byggverket er her dekomponert til rektangulære fargefelt som fyller heile billedflaten i parallelle plan. Dei dempede ulmande fargane varierer mellom transparente og tette parti og skapar fornemmelse av rom sett i eit vibrerande halvlys. I penneteikningar og raderingar behandles dei samme by-, hus- og arkitekturmotiv i ein karakteristisk finstreket teknikk av tette, kryssande linjer. Dei menneskelige figurer verkar ofte som små detaljer i dei overveldande byggverk.

Meir dramatisk og malerisk utførte Rotevatn ein rekke litterære motiv som Salomos høysangLa Divina CommediaDaphneDaphneCloë og Orpheus og Eurydike samt motiv fra Kristin Lavransdatter. Fra 70-åra blei hans bilete stort sett prega av ei mjukare linje, men uttrykksformen er ofte avhengig av teknikken han anvender. Rotevatn arbeider som grafiker med koldnålsraderinger, raderinger på plastplate, og litografier som bearbeides for hånd etter trykking. Han benytter og tusj og skrapeteknikk, f.eks. i illustrasjonane til Per Lønnings Tora-dråpa, kor en mer dekorativ flatestil er brukt. Serien Mattheuspasjonen (1980) er derimot flyktige, poetiske impresjoner fra Italia, utført i tusj med fjærpenn. Rotevatn arbeider utmerker seg ved ein presis og gjennomarbeidet form og utførelse. Dei retrospektive utstillingar, Klassiske fragmenter, fra 1981 og -82, viste at hans motivkrets framleis var konsentrert om eit menneskelig miljø med arkitekturen som det bærande element. I 1974 overtok Rotevatn den gamle sorenskrivergården Løken i Nordfjordeid, kor han sammen med Siv Jørstad driv Leikvin kunstsenter og galleri.

Read More
PeisestovaGasta Design
Lars Printz - ukjent motiv

(1889-1968)

Printz var fødd på Nes i Telemark. Han studerte i Kristiania under mellom andre Christian Krogh og Halfdan Strøm.

Han budde i Balestrand ganske lenge, og var godt likt av bygdefolket. Det finst mange bileter av Printz her i Balestrand.

Read More
PeisestovaGasta Design
Kindelberger - Esefjella

David Kindleberger (1834-1921)

Amerikansk marinelege og hobbymålar som på 1900-talet slo seg ned i Balestrand. David var fødd i Smithville, Origon. Etter studie ved Wittenberg College gjekk han i 1859 inn i U.S.N. som marinelege. Han hadde ei lang militær karriere, og sjøl etter han var pensjonist hadde han fleire stillingar i den amerikanske Sanitet, bl.a. sjef for U.S. Naval Hospital i Philadelphia og sjef for Naval Hospital i Guatemala (1914). Det er få stader det er gjeve opplysningar om at Kindleberger var kunstmålar, men for Balestrand står han helst fram som kunstmålar. Han fell naturleg saman med dei andre kunstmålarane som bygde seg drakestilvillaer her. Han var ingen stor kunstmålar, men på sitt beste kunne han skape flotte verk av feks. Balestrand.

Read More
PeisestovaGasta Design
Hans Andreas Dahl - Landskap

(1881 - 1919)

Hans Andreas Dahl var son av Prof. Hans Dahl og Helene Bewer. Han var fødd i Düsseldorf, men vaks opp i Berlin. Hans Andreas var med foreldra sine på sommarferie i Noreg og Balestrand. Første gongen vi veit sikkert var i 1891. Han budde då med mora og systera si på Kvikne's Hotel i 10 veker. Han hadde ingen formell kunstutdanning, men mange meiner at han kunstnerisk sett var betre enn far sin. I 1910 fekk han bygd sitt eige atelier rett ovanfor villaen til far sin.

Omkring 1908 gifte Hans Andreas seg med Lorna Bellew frå England, og dei fekk to born, Francis og Eric. I 1919 fekk Hans Andreas lungebetenelse og døydde, berre 38 år gammal.

Read More
PeisestovaGasta Design
Håkon Kaulum - Frå Fjærland

(1863 - 1933)

Kaulum er fødd i Bergen. Første gongen ein finn Kaulum i Balestrand er i gjestebøkene til hotellet i 1897. Han var spesielt oppteken av Esefjell. Han flytta til Balestrand og bygde huset "Jotunheimen", som vart teken av snøskred i 1928. Dette året var eit ulukkesår for Balestrand, med mange snøskred og menneskeliv som gjekk tapt. Då Jotunheimen vart teken av skreda, forsvann eit orginalt hus med mykje kunst. Han døyde i Kristiania.

Read More
PeisestovaGasta Design
Clarin Amaldus Nielsen - Frå Munken

(1838 - 1932)

Nielsen var fødd i Mandal, og vil til vanleg bli kalla sørlandsmålar. Han studerte i Düsseldorf, der han hadde Hans Gude som lærar. Han gjorde mange studieturar, og vart interessert i Vestlandsfjordane. Nielsen er ein av mange som foreviga "Munkastova" i Munken. Dette gjorde han i 1865. Biletet er av fagfolk vurdert som eitt av Nielsen sine beste.

Read More
PeisestovaGasta Design
Aase Kvikne Bjordal - Gjestgiveriet 1877

(1921 - 2009)

Bjordal er fødd og oppvaksen i Balestrand, og er dottera til Sigurd og Marta Kvikne, som eigde Kvikne's Hotel. Ho er utdanna ved Statens Handverks- og kunstindustriskule i Oslo, Vestlandske kunstakademi i Bergen og Bergen kunsthandverkskule.

Bjordal finn motiva sine i det gamle bygdemiljøet. Teknikkar som kaldnål, akvatint, etsing og serigrafi passar godt til desse motiva. Ho har gjort mange utsmykkings-oppgåver, og hatt mange utstillingar.

Read More
PeisestovaGasta Design
Johannes Grimelund - Fruktblomst med Rambera i bakgrunn

(1842 - 1917)

G. hadde under studietiden vært innom J.Fr. Eckersbergs malerskole, men det var først under en rekreasjonsreise til Italia 1869–70 at han for alvor tenkte å bli kunstner. Han tilbrakte på nedturen et par måneder hos Gude i Karlsruhe, kopierte to av hans akvareller, og ble oppmuntret av Gude. Sommeren 1871 malte han studier i Fåberg i Gudbrandsdalen (Skuronn i Bergen Billedgalleri), oppgav så sin lærerstilling og drog om høsten på Gudes oppfordring til Karlsruhe. Vinteren 1871–72 tegnet han akt på Kunstakademiet der. Han ville utdanne seg til både figur- og landskapsmaler, men bestemte seg snart for det siste. Om somrene var han på studiereiser i Schwarzwald (1872), sammen med Gude på Snarøya utenfor Sandvika (1873), og 1875 og -76 i Bohuslän. I 1872 debuterte han i Christiania Kunstforening med to landskaper. Motivene var til å begynne med gjerne norske sommerstemninger med bjørkeskog, foruten tyske motiver, populære temaer som han solgte til kunstforeninger både i Christiania, Bergen, Trondheim, Stockholm og Karlsruhe. Med Morgen i Birkeskoven (1875) vant han så sin første offisielle anerkjennelse, en sølvmedalje på utstillingen i Philadelphia 1876. Disse ungdomsbildene er sterkt preget av Gudes skole. Etter overflytningen til Paris 1875 ble hans landskaper også der snart populære.

Read More
PeisestovaGasta Design
Einar Enblom - Mot Bleia

(1900-1936)

Enblom var svensk, og var fødd i Stockholm. Trass i sin svenske herkomst, er det rett å kalle Enblom "Balholm-målar". Me veit at Enblom oppheldt seg i Balestrand over lengre periodar. Han var mellom annan god ven med Sigurd Kvikne d. e., og vart av familien Kvikne kalla Onkel Einar.

Han var i Balestrand om sommaren, og i Sveits om vinteren. Enblom døydde i Sveits berre 36 år gamal.

Read More
PeisestovaGasta Design